Innlandet · Østlandet
Lillehammers historie
Fra elgristninger ved Lågen og birkebeinernes skiferd til Maihaugen, Sigrid Undset og vinter-OL: Lillehammer ved enden av Mjøsa.
Kort fortalt
Lillehammer ligger der Mesna renner ut i Mjøsa, ved inngangen til Gudbrandsdalen. Ifølge Håkon Håkonssons saga førte birkebeinere kongssønnen Håkon over fjellet herfra til Østerdalen vinteren 1205–1206, en ferd Birkebeinerrennet minner om. Selve byen er ung: den fikk kjøpstadsrettigheter i 1827 og vokste med dampskip og jernbane. I 1904 åpnet friluftsmuseet Maihaugen, og fra 1919 bodde Sigrid Undset på Bjerkebæk. I 1994 var Lillehammer vertsby for vinter-OL.

Skisse. Isen, det høye havet og grensene er omtrentlige.

Istidene
Isen graver ut Mjøsa
Gjennom flere istider skurer breene seg nedover den gamle dalen der Mjøsa ligger i dag. Når isen til slutt smelter, står det igjen en lang og dyp innsjø.
Mjøsa er i dag landets største innsjø, og Lillehammer ligger ved nordenden, der Lågen renner inn.
Les mer i krøniken →
Steinalderen
Elgene på berget ved Drotten
På en berghammer som stikker ut i Lågen, nord for dagens Fåberg, hugger fangstfolk inn sju elger. Den største er nesten en halv meter lang.
Kanskje krysset elgen elva akkurat her.
Les mer i krøniken →
Vinteren 1205–1206
Kongsbarnet over fjellet
Det er borgerkrig. En liten gutt, Håkon, er sønn av den døde birkebeinerkongen Håkon Sverresson, og Østlandet er på baglernes hender. Fødselen hans er holdt hemmelig.
Midt på vinteren skal gutten bringes i sikkerhet hos birkebeinerkongen i Trondheim. Ifølge sagaen er det særlig én etappe folk husker: over fjellet fra Lillehammer til Østerdalen, i kulde og snøkav.
Du er en av birkebeinerne ved Lillehammer. Det er uvær på fjellet, og baglerne er ikke langt unna. Tar du med deg kongsbarnet over fjellet nå?
Sagaen forteller at skiløperne Skjervald Skrukka og Torstein Skevla førte barnet et stykke av veien i kulde og snøkav, og at gutten kom trygt fram. Han ble kong Håkon Håkonsson og var konge fra 1217 til 1263. Birkebeinerrennet går i dag over fjellet til minne om ferden.
Å vente var også farlig. Baglerne styrte Østlandet, og en sønn av birkebeinerkongen var en trussel mot dem. Derfor var det om å gjøre å få ham nordover til Trondheim så fort som mulig, selv midt på vinteren.

1827
En ny kjøpstad på bar bakke
Lillehammer får kjøpstadsrettigheter. Byen anlegges på grunnen til garden Hammer, med en byplan i strengt rutenett: to langgater og ti tverrgater i den bratte lia ned mot Mjøsa.
I starten er byen liten og hører under Fåberg. Først i 1842 får den eget bystyre.
Les mer i krøniken →
1841–1894
Dampbåt og jernbane
I 1841 begynner dampskipet «Jernbarden» å gå mellom Lillehammer og Minnesund. Etter at jernbanen fra Christiania til Eidsvoll åpner i 1852, kan folk og varer reise med tog og båt hele veien til Lillehammer.
I 1894 kommer jernbanen helt fram. Byen blir et knutepunkt der veien inn i Gudbrandsdalen begynner.
Les mer i krøniken →
1904
Tannlegens museum
Tannlegen Anders Sandvig har samlet gamle hus og gjenstander fra Gudbrandsdalen i mange år, fordi han er redd bondekulturen skal forsvinne. Den 2. juli åpner samlingen som friluftsmuseet Maihaugen.
I dag står over 200 historiske bygninger her, blant dem Garmo stavkirke, som ble flyttet fra Lom.
Les mer i krøniken →
1919–1928
Sigrid Undset på Bjerkebæk
Forfatteren Sigrid Undset leier et hus i lia over byen i 1919 og kjøper det to år senere. Hun kaller stedet Bjerkebæk og bor der med barna sine.
Romanene om Kristin Lavransdatter kommer i årene 1920–1922. I 1928 får Undset Nobelprisen i litteratur.
Les mer i krøniken →April 1940
Kampene om Lillehammer
Etter det tyske angrepet 9. april driver norske styrker oppholdende strid nordover langs Mjøsa. Den 20. april kommer de første britiske soldatene til Lillehammer med tog, men de mangler tungt utstyr og kart over området.
Den 22. april trekker de siste britiske troppene seg tilbake gjennom byen, og tyske styrker tar Lillehammer. Sigrid Undset må flykte, og sønnen hennes Anders faller i kamp mot tyskerne samme år. I 1942 beslaglegger okkupasjonsmakten Bjerkebæk.
Les mer i krøniken →1973
Drapet i juli
Den 21. juli blir Ahmed Bouchikhi, en marokkaner bosatt i Norge, skutt og drept på Lillehammer. Drapsmennene er agenter fra den israelske etterretningstjenesten Mossad, som har forvekslet ham med en annen mann.
Seks av agentene blir arrestert og fem av dem dømt. I 1996 får Bouchikhis enke og sønner erstatning fra staten Israel.
Les mer i krøniken →
1994
Vinter-OL
Fra 12. til 27. februar er Lillehammer vertsby for de olympiske vinterlekene. Kronprins Haakon tenner den olympiske ilden i Lysgårdsbakkene, og 1737 utøvere fra 67 land deltar.
Norge blir beste nasjon med 10 gull. Lysgårdsbakkene er senere brukt til verdenscuprenn i hopp og kombinert.
Les mer i krøniken →Din saga i Lillehammer
Ta valgene underveis, så skriver vi din saga her.
Alle tidslagene
- Istidene
Isen graver ut Mjøsa
Gjennom flere istider skurer breene seg nedover den gamle dalen der Mjøsa ligger i dag. Når isen til slutt smelter, står det igjen en lang og dyp innsjø.
Mjøsa er i dag landets største innsjø, og Lillehammer ligger ved nordenden, der Lågen renner inn.
Les om istid og de første menneskene i hele landet → - Steinalderen
Elgene på berget ved Drotten
På en berghammer som stikker ut i Lågen, nord for dagens Fåberg, hugger fangstfolk inn sju elger. Den største er nesten en halv meter lang.
Kanskje krysset elgen elva akkurat her.
Les om steinalderen i hele landet → - Vinteren 1205–1206
Kongsbarnet over fjellet
Det er borgerkrig. En liten gutt, Håkon, er sønn av den døde birkebeinerkongen Håkon Sverresson, og Østlandet er på baglernes hender. Fødselen hans er holdt hemmelig.
Midt på vinteren skal gutten bringes i sikkerhet hos birkebeinerkongen i Trondheim. Ifølge sagaen er det særlig én etappe folk husker: over fjellet fra Lillehammer til Østerdalen, i kulde og snøkav.
Les om middelalderen i hele landet → - 1827
En ny kjøpstad på bar bakke
Lillehammer får kjøpstadsrettigheter. Byen anlegges på grunnen til garden Hammer, med en byplan i strengt rutenett: to langgater og ti tverrgater i den bratte lia ned mot Mjøsa.
I starten er byen liten og hører under Fåberg. Først i 1842 får den eget bystyre.
Les om unionen med sverige i hele landet → - 1841–1894
Dampbåt og jernbane
I 1841 begynner dampskipet «Jernbarden» å gå mellom Lillehammer og Minnesund. Etter at jernbanen fra Christiania til Eidsvoll åpner i 1852, kan folk og varer reise med tog og båt hele veien til Lillehammer.
I 1894 kommer jernbanen helt fram. Byen blir et knutepunkt der veien inn i Gudbrandsdalen begynner.
Les om unionen med sverige i hele landet → - 1904
Tannlegens museum
Tannlegen Anders Sandvig har samlet gamle hus og gjenstander fra Gudbrandsdalen i mange år, fordi han er redd bondekulturen skal forsvinne. Den 2. juli åpner samlingen som friluftsmuseet Maihaugen.
I dag står over 200 historiske bygninger her, blant dem Garmo stavkirke, som ble flyttet fra Lom.
Les om unionen med sverige i hele landet → - 1919–1928
Sigrid Undset på Bjerkebæk
Forfatteren Sigrid Undset leier et hus i lia over byen i 1919 og kjøper det to år senere. Hun kaller stedet Bjerkebæk og bor der med barna sine.
Romanene om Kristin Lavransdatter kommer i årene 1920–1922. I 1928 får Undset Nobelprisen i litteratur.
Les om mellomkrigstiden i hele landet → - April 1940
Kampene om Lillehammer
Etter det tyske angrepet 9. april driver norske styrker oppholdende strid nordover langs Mjøsa. Den 20. april kommer de første britiske soldatene til Lillehammer med tog, men de mangler tungt utstyr og kart over området.
Den 22. april trekker de siste britiske troppene seg tilbake gjennom byen, og tyske styrker tar Lillehammer. Sigrid Undset må flykte, og sønnen hennes Anders faller i kamp mot tyskerne samme år. I 1942 beslaglegger okkupasjonsmakten Bjerkebæk.
Les om krigen i hele landet →Følg felttoget i 1940 dag for dag → - 1973
Drapet i juli
Den 21. juli blir Ahmed Bouchikhi, en marokkaner bosatt i Norge, skutt og drept på Lillehammer. Drapsmennene er agenter fra den israelske etterretningstjenesten Mossad, som har forvekslet ham med en annen mann.
Seks av agentene blir arrestert og fem av dem dømt. I 1996 får Bouchikhis enke og sønner erstatning fra staten Israel.
Les om gjenreisning, olje og norge i dag i hele landet → - 1994
Vinter-OL
Fra 12. til 27. februar er Lillehammer vertsby for de olympiske vinterlekene. Kronprins Haakon tenner den olympiske ilden i Lysgårdsbakkene, og 1737 utøvere fra 67 land deltar.
Norge blir beste nasjon med 10 gull. Lysgårdsbakkene er senere brukt til verdenscuprenn i hopp og kombinert.
Les om gjenreisning, olje og norge i dag i hele landet →
Kulturminner du kan besøke
- MaihaugenÅpnet 1904
- Garmo stavkirkeTrolig 1100-tallet, gjenreist 1921
- BjerkebækSigrid Undsets hjem fra 1919
- Helleristningene ved DrottenSteinalderen
- LysgårdsbakkeneÅpnet 1993
Flere kulturminner finner du i Riksantikvarens Kulturminnesøk.
Spørsmål og svar
Når ble Lillehammer by?
Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i 1827, men var lenge knyttet til Fåberg. Byen fikk eget bystyre i 1842, og i 1964 ble Lillehammer og Fåberg slått sammen.
Hva er birkebeinerferden?
Ifølge Håkon Håkonssons saga førte birkebeinere den lille kongssønnen Håkon over fjellet fra Lillehammer til Østerdalen vinteren 1205–1206, på vei til Trondheim. Birkebeinerrennet har ferden som forbilde.
Når var OL på Lillehammer?
De olympiske vinterlekene ble arrangert på Lillehammer 12.–27. februar 1994, med noen øvelser i Hamar, Gjøvik, Ringebu og Øyer. Norge vant 10 gull.
Hva var Lillehammer-saken?
Den 21. juli 1973 drepte agenter fra den israelske etterretningstjenesten Mossad marokkaneren Ahmed Bouchikhi på Lillehammer. De hadde forvekslet ham med en annen mann. Fem agenter ble dømt i Norge.
Kilder
- Store norske leksikon: Lillehammer
- Store norske leksikon: Håkon 4. Håkonsson
- Store norske leksikon: Kampene i Sør-Norge i 1940
- Store norske leksikon: Lillehammer-saken
- Store norske leksikon: OL på Lillehammer 1994
- Wikipedia: Lillehammer
Teksten er skrevet av Sagalandet med egne ord, basert på kildene over. Sist sjekket 16. november 2026. Meld fra om feil.