Kapittel 10 av 15 · 1814–1905
Unionen med Sverige
Eget storting, felles konge. Nasjonalromantikk, jernbane og fabrikker forandret landet i unionstiden med Sverige.
Kort fortalt
Norge hadde sin egen grunnlov, sitt eget storting og egen regjering, men delte konge og utenrikspolitikk med Sverige. På 1800-tallet vokste en sterk nasjonalfølelse fram. Jernbane, dampskip og fabrikker forandret hverdagen. Mot slutten av perioden fikk Stortinget mer makt enn kongen.
Nasjonalromantikken
Kunstnere og forskere begynte å lete etter det typisk norske. Asbjørnsen og Moe samlet folkeeventyr, og Ivar Aasen laget et nytt skriftspråk fra dialektene. Malere som Adolph Tidemand og Hans Gude viste et romantisk bilde av bondelivet og naturen.
Nye maskiner
Den første jernbanen, Hovedbanen mellom Christiania og Eidsvoll, åpnet i 1854. Sagbruk, tekstilfabrikker og verksteder ga nye arbeidsplasser. Mange flyttet fra bygdene til byene.
Folket får makt
Med formannskapslovene i 1837 fikk kommunene eget folkevalgt styre. I 1884 ble parlamentarismen innført, slik at regjeringen måtte ha Stortingets tillit. Alle menn fikk stemmerett i 1898.
Sápmi i denne tiden
Fra midten av 1800-tallet førte staten en fornorskingspolitikk overfor samer og kvener. Samisk og kvensk skulle vike for norsk i skolen. En lov fra 1902 gjorde det vanskelig for den som ikke kunne norsk, å kjøpe jord i Finnmark.
Unionen med Sverige der du bor
- Alta1826: Kobberverket i Kåfjord
- Alta1899: Nordlys på fjellet
- Bodø1816: En by blir til
- Bodø1818–1821: Bodøsaken
- Bodø1860- og 1870-årene: Silda kommer
- Drammen1866: Bragernes brenner
- Drammen1881: Torgslaget på Bragernes
- Fredrikstad1860–1900: Sagbruk og verft
- Hamar1849: En ny by på Storhamars jorder
- Hamar1901: Kvinner i bystyret
- Karasjok1866: Tre bål
- Karasjok1886: Den kaldeste dagen
- Kautokeino1848: Vekkelsen fra Karesuando
- KautokeinoHøsten 1852: Grensa til Finland stenges
- Kautokeino8. november 1852: Opprøret
- Kautokeino1854: Dommen og arven
- Kirkenes1826: En grense gjennom skoltesamenes land
- Kirkenes1850-årene: Kvener langs Neidenelva
- Kirkenes1862: Kirka på neset
- Kirkenes1869: Et steinkapell som grensemerke
- Kristiansand1800–1914: Karantene på Odderøya
- Kristiansand1892: Trebyen brenner
- Larvik1884: Bøkeskogen blir vernet
- Larvik1892: Skipet Fram
- Lillehammer1827: En ny kjøpstad på bar bakke
- Lillehammer1841–1894: Dampbåt og jernbane
- Lillehammer1904: Tannlegens museum
- Narvik1875: Fem gårder ved fjorden
- Narvik1883–1889: Den første jernbanedrømmen
- Narvikca. 1900: Rallarne
- Narvik1902: Malmbyen
- Oslo1829: Torgslaget
- Røros1877: Jernbanen kommer
- Stavanger1853: Vekteren i tårnet
- Stavanger1873: Hermetikkbyen
- Tromsø1820-årene: Kjøpmannsgårdene i Sjøgata
- Tromsø1861: Domkirken i tre
- Tromsø1890-årene: Porten til Ishavet
- Vardø1800-tallet: Pomorhovedstaden
- Ålesund1824–1848: Klippfisk til Spania
- Ålesund1904: Byen brenner
Kilder
- Lokalhistoriewiki: Unionstida
- Store norske leksikon: nasjonalromantikken
- Store norske leksikon: Hovedbanen
- Store norske leksikon: fornorskingspolitikk
Teksten er skrevet av Sagalandet med egne ord, basert på kildene over. Meld fra om feil.