Vestfold · Østlandet
Larviks historie
Vikingbyen Kaupang, grevskapet, jernverket og skipet Fram: fra Norges første by til en kjøpstad ved Larviksfjorden.
Kort fortalt
Ved Viksfjorden i Larvik ligger Kaupang, som arkeologene regner som Norges første by. Den ble anlagt tidlig på 800-tallet, kan ha hatt rundt 500 innbyggere og ble forlatt en gang på 900-tallet. Selve Larvik vokste fram som strandsted og trelasthavn og fikk kjøpstadsrettigheter i 1671, da Ulrik Frederik Gyldenløve ble greve av Laurvig. Fritzøe jernverk var Norges største jernverk fram til 1868, og i Larvik bygde Colin Archer polarskipet Fram.

Skisse. Isen, det høye havet og grensene er omtrentlige.

ca. 10 800–9700 f.Kr.
Raet
Isen stanser en tid på vei tilbake og legger igjen en lang morenerygg, Raet. Den går fra Jomfruland, over Mølen og Larvik og videre mot Horten.
Havet står da rundt 160 meter høyere enn i dag, så mye av ryggen blir avsatt under vann.
Les mer i krøniken →
Før 800
Hallen i Skiringssal
På et kunstig oppbygd platå ved gården Huseby i Tjølling står en stor hall, 33 meter lang og 10 meter bred. Den er trolig fra yngre jernalder og vikingtid.
En navneforsker har vist at Huseby trolig het Skiringssal, og arkeologen Dagfinn Skre mener høvdingen i hallen kan ha styrt et større område rundt.
Les mer i krøniken →
ca. 800
Norges første by
Bare rundt en kilometer sør for hallen blir Kaupang anlagt ved Viksfjorden. Byen er delt i faste tomter langs gater, og folk bor der hele året.
Her arbeider smeder, perlemakere og folk som lager tekstiler. Arkeologene har funnet leirkar fra Rhinområdet, Friesland og slaviske områder ved Østersjøen.
Det er tidlig på 800-tallet. I området høvdingen i Skiringssal styrer, vokser en ny handelsby fram ved fjorden. Flytter du dit?
Du blir en av kanskje 500 innbyggere i en by med kontakter over store deler av Nord-Europa. Flere av gravene der inneholder skålvekter, et tegn på handel, og mange ble gravlagt i båt.
Da er du som de fleste i vikingtiden, som levde av jordbruk. Og byen varte ikke: en gang på 900-tallet ble Kaupang forlatt, og ingen vet sikkert hvorfor.

Slutten av 800-tallet
Ottar forteller
For kong Alfred den store i England forteller Ottar fra Hålogaland om reisene sine. Han nevner en havn sør i Norge som heter Sciringes heal.
Beretningen ble skrevet ned på gammelengelsk. Det er bred enighet om at han snakket om Kaupang i Skiringssal.
Les mer i krøniken →
900-tallet
Byen som ble borte
En gang i løpet av 900-tallet blir Kaupang forlatt. Det kan skyldes nye handelsruter eller nye maktforhold, men ingen vet sikkert.
Igjen ligger gravfeltene, kanskje med så mange som tusen graver på Kaupang og nabogårdene.
Les mer i krøniken →
1100-tallet
Steinkirkene
Bygdene rundt Larvik får kirker av stein. Tjølling kirke, ikke langt fra Kaupang, er fra rundt 1150, og i dagens Larvik kommune står det fem steinkirker fra middelalderen.
Les mer i krøniken →
1500-tallet
Trelast til Amsterdam
Larvik er et strandsted med stor sjøfart. Herfra blir det skipet trelast til Amsterdam, og Lågen er en viktig fløtingselv.
Les mer i krøniken →
1649
Jernverket ved Farriselva
Lensherren Nils Lange anlegger et jernverk med masovn ved Farriselva på Langestrand. Fritzøe verk blir Norges desidert største jernverk og står for rundt en femdel av all jernproduksjon i landet.
Det meste blir stangjern, men verket støper også kanoner, kuler, ovner og gryter.
Les mer i krøniken →
1671
Greven av Laurvig
Stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, sønn av kong Frederik 3., har kjøpt jernverket og oppretter Laurvigen grevskap. Samme år får Larvik kjøpstadsrettigheter.
I 1674 begynner byggingen av Herregården, grevens residens. I 1677 står både den og Larvik kirke ferdig.
Les mer i krøniken →
1884
Bøkeskogen blir vernet
Eieren Fritz Treschow gir Bøkeskogen til staten, og Stortinget tar imot gaven. Det regnes som det første offentlige naturvernet i Norge.
Skogen er landets største forekomst av bøk. Inne i den ligger Vestfolds største gravfelt, med rundt 90 gravhauger fra yngre jernalder og vikingtid.
Les mer i krøniken →
1892
Skipet Fram
Båtbyggeren Colin Archer, født i Larvik av skotske foreldre, bygger polarskuta Fram for Fridtjof Nansen. Skipet blir brukt på Nansens ferd mot Nordpolen 1893–1896 og senere av Otto Sverdrup og Roald Amundsen.
Av restmaterialene bygger Archer den første redningsskøyta, Colin Archer, som blir sjøsatt i 1893.
Les mer i krøniken →
1998–2003
Kaupang graves fram
Nye utgravinger på Kaupang viser at stedet var delt i tomter med faste gater, og at husene hadde ildsteder. Det betyr at folk bodde der hele året.
Dermed regnes Kaupang som en by, og ikke bare en markedsplass, og stedet omtales i dag som Norges første by.
Les mer i krøniken →Din saga i Larvik
Ta valgene underveis, så skriver vi din saga her.
Alle tidslagene
- ca. 10 800–9700 f.Kr.
Raet
Isen stanser en tid på vei tilbake og legger igjen en lang morenerygg, Raet. Den går fra Jomfruland, over Mølen og Larvik og videre mot Horten.
Havet står da rundt 160 meter høyere enn i dag, så mye av ryggen blir avsatt under vann.
Les om istid og de første menneskene i hele landet → - Før 800
Hallen i Skiringssal
På et kunstig oppbygd platå ved gården Huseby i Tjølling står en stor hall, 33 meter lang og 10 meter bred. Den er trolig fra yngre jernalder og vikingtid.
En navneforsker har vist at Huseby trolig het Skiringssal, og arkeologen Dagfinn Skre mener høvdingen i hallen kan ha styrt et større område rundt.
Les om jernalderen i hele landet → - ca. 800
Norges første by
Bare rundt en kilometer sør for hallen blir Kaupang anlagt ved Viksfjorden. Byen er delt i faste tomter langs gater, og folk bor der hele året.
Her arbeider smeder, perlemakere og folk som lager tekstiler. Arkeologene har funnet leirkar fra Rhinområdet, Friesland og slaviske områder ved Østersjøen.
Les om vikingtiden i hele landet → - Slutten av 800-tallet
Ottar forteller
For kong Alfred den store i England forteller Ottar fra Hålogaland om reisene sine. Han nevner en havn sør i Norge som heter Sciringes heal.
Beretningen ble skrevet ned på gammelengelsk. Det er bred enighet om at han snakket om Kaupang i Skiringssal.
Les om vikingtiden i hele landet → - 900-tallet
Byen som ble borte
En gang i løpet av 900-tallet blir Kaupang forlatt. Det kan skyldes nye handelsruter eller nye maktforhold, men ingen vet sikkert.
Igjen ligger gravfeltene, kanskje med så mange som tusen graver på Kaupang og nabogårdene.
Les om vikingtiden i hele landet → - 1100-tallet
Steinkirkene
Bygdene rundt Larvik får kirker av stein. Tjølling kirke, ikke langt fra Kaupang, er fra rundt 1150, og i dagens Larvik kommune står det fem steinkirker fra middelalderen.
Les om middelalderen i hele landet → - 1500-tallet
Trelast til Amsterdam
Larvik er et strandsted med stor sjøfart. Herfra blir det skipet trelast til Amsterdam, og Lågen er en viktig fløtingselv.
Les om dansketiden i hele landet → - 1649
Jernverket ved Farriselva
Lensherren Nils Lange anlegger et jernverk med masovn ved Farriselva på Langestrand. Fritzøe verk blir Norges desidert største jernverk og står for rundt en femdel av all jernproduksjon i landet.
Det meste blir stangjern, men verket støper også kanoner, kuler, ovner og gryter.
Les om dansketiden i hele landet → - 1671
Greven av Laurvig
Stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, sønn av kong Frederik 3., har kjøpt jernverket og oppretter Laurvigen grevskap. Samme år får Larvik kjøpstadsrettigheter.
I 1674 begynner byggingen av Herregården, grevens residens. I 1677 står både den og Larvik kirke ferdig.
Les om dansketiden i hele landet → - 1884
Bøkeskogen blir vernet
Eieren Fritz Treschow gir Bøkeskogen til staten, og Stortinget tar imot gaven. Det regnes som det første offentlige naturvernet i Norge.
Skogen er landets største forekomst av bøk. Inne i den ligger Vestfolds største gravfelt, med rundt 90 gravhauger fra yngre jernalder og vikingtid.
Les om unionen med sverige i hele landet → - 1892
Skipet Fram
Båtbyggeren Colin Archer, født i Larvik av skotske foreldre, bygger polarskuta Fram for Fridtjof Nansen. Skipet blir brukt på Nansens ferd mot Nordpolen 1893–1896 og senere av Otto Sverdrup og Roald Amundsen.
Av restmaterialene bygger Archer den første redningsskøyta, Colin Archer, som blir sjøsatt i 1893.
Les om unionen med sverige i hele landet → - 1998–2003
Kaupang graves fram
Nye utgravinger på Kaupang viser at stedet var delt i tomter med faste gater, og at husene hadde ildsteder. Det betyr at folk bodde der hele året.
Dermed regnes Kaupang som en by, og ikke bare en markedsplass, og stedet omtales i dag som Norges første by.
Les om gjenreisning, olje og norge i dag i hele landet →
Kulturminner du kan besøke
- Kaupang800- og 900-tallet
- Herregården1674–1677
- Larvik kirke1677
- Fritzøe verk og Langestrand1640-årene–1868
- Bøkeskogen med gravfeltYngre jernalder og vikingtid
Flere kulturminner finner du i Riksantikvarens Kulturminnesøk.
Spørsmål og svar
Hva er Kaupang?
Kaupang ved Viksfjorden i Larvik var en handelsby fra vikingtiden. Den ble anlagt tidlig på 800-tallet, kan ha hatt rundt 500 innbyggere og regnes som Norges første by.
Når ble Larvik by?
Larvik fikk kjøpstadsrettigheter i 1671, samme år som Ulrik Frederik Gyldenløve opprettet Laurvigen grevskap. Før det var Larvik et strandsted med trelasthandel og sjøfart.
Hvorfor forsvant Kaupang?
Ingen vet sikkert. Byen ble forlatt en gang på 900-tallet, og forklaringen kan være nye handelsruter eller nye maktforhold.
Hvor ble polarskipet Fram bygd?
Fram ble bygd i Larvik av skipskonstruktøren Colin Archer i 1892, for Fridtjof Nansens nordpolsekspedisjon 1893–1896.
Kilder
- Store norske leksikon: Larvik
- Store norske leksikon: Kaupang – Norges første by
- Store norske leksikon: Skiringssal
- Store norske leksikon: Fritzøe verk
- Store norske leksikon: Colin Archer
- Store norske leksikon: Raet
Teksten er skrevet av Sagalandet med egne ord, basert på kildene over. Sist sjekket 16. november 2026. Meld fra om feil.