Hopp til innholdet

Kapittel 8 av 15 · 1380–1814

Dansketiden

Fire hundre år i union med Danmark: reformasjon, enevelde, hekseprosesser og tap av land til Sverige.

Kobberstikk-illustrasjon: Dansketiden
Illustrasjon laget med KI

Kort fortalt

Fra 1380 hadde Norge og Danmark felles konge. Etter reformasjonen i 1537 mistet Norge sitt eget riksråd og ble styrt fra København. Kongen ble enevoldsherre i 1660. Samtidig vokste handelen med fisk og trelast, og byene langs kysten blomstret.

Kalmarunionen

I 1397 ble Norge, Danmark og Sverige samlet i Kalmarunionen. Sverige brøt ut i 1523, mens Norge og Danmark fortsatte sammen. Kongen satt i København, og danske embetsmenn styrte mye i Norge.

Reformasjonen

I 1537 ble den katolske kirken avskaffet, og kongen ble kirkens overhode. Erkebiskopen i Nidaros flyktet, og kirkens rikdommer gikk til kongen. Norge mistet samtidig sitt eget riksråd.

Kriger og tapte landområder

Danmark-Norge førte flere kriger mot Sverige. I 1645 gikk Jemtland og Herjedalen tapt, og i 1658 Båhuslen. Christian 4. grunnla Christiania i 1624, etter at det gamle Oslo hadde brent.

Hekseprosessene

På 1600-tallet ble flere hundre mennesker i Norge dømt til døden for trolldom. Finnmark var blant de hardest rammede områdene. Minnesmerket Steilneset i Vardø hedrer dem som ble henrettet der.

Sápmi i denne tiden

I 1751 ble grensen mellom Norge og Sverige trukket i nord. Et tillegg til avtalen, Lappekodisillen, sikret samenes rett til å flytte med reinen over grensen som før.

Dansketiden der du bor

Kilder

Teksten er skrevet av Sagalandet med egne ord, basert på kildene over. Meld fra om feil.