Hopp til innholdet

Finnmark · Nord-Norge

Karasjoks historie

Kárášjohka på Finnmarksvidda: reindrift og siida, Finnmarks eldste kirke, internatskolene, brannen i 1944 og Sametinget.

Kort fortalt

Karasjok, på samisk Kárášjohka, ligger på den østlige delen av Finnmarksvidda ved grensa mot Finland. Vidda ble lenge brukt av nomadiske fangst- og reindriftsfolk, og fast bosetning kom trolig først på 1700-tallet. Fram til grensetraktaten i 1751 hørte Karasjok under den svenske kirken. Kirka fra 1807 er den eldste bevarte i Finnmark, og den var en av få bygninger som sto igjen etter brenningen høsten 1944. Siden 1989 har Sametinget hatt sitt hovedsete her, og om lag åtte av ti innbyggere er samer.

Begynn reisen gjennom Karasjok
Kobberstikk-illustrasjon fra Karasjoks historie
Illustrasjon laget med KI
KomsaFosnaHelleristningene i AltaDe første åkreneEnglandShetland, Orknøy og IrlandFærøyene, Island og GrønlandBjarmelandHafrsfjord ca. 872Stiklestad 1030Bohuslän 1658Jämtland 1645Härjedalen 1645Eidsvoll 1814← AmerikaJernbanen 1854Karasjok

Skisse. Isen, det høye havet og grensene er omtrentlige.

Kobberstikk-illustrasjon: Fangstgraver på vidda
Illustrasjon laget med KI

ca. 800–1200

Fangstgraver på vidda

Samiske fangstfolk jakter villrein i store fangstanlegg med graver i bakken, og selger pelsverk i handelsnettverk som når helt til Novgorod. I denne tida begynner også de første samene å temme rein.

I friluftsmuseet til De Samiske Samlinger i Karasjok kan man se et slikt fangstanlegg for villrein, som er flere tusen år gammelt.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Siida og flytting
Illustrasjon laget med KI

1500- og 1600-tallet

Siida og flytting

Reindriften blir mer og mer nomadisk. Familier slår seg sammen i siidaer og flytter med flokkene mellom vidda og kysten. Bygda Karasjok vokste senere fram fra den gamle vinterleiren Ávjovárri, et stykke unna dagens sentrum.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Fra svensk til norsk
Illustrasjon laget med KI

1751

Fra svensk til norsk

Karasjok og Kautokeino har vært regnet som felleseie mellom Norge og Sverige, og kirkelig hørte Karasjok til en svensk menighet. Med grensetraktaten i 1751 blir området norsk.

Lappekodisillen, et tillegg til traktaten, gir reindriftssamene rett til å flytte over grensa med flokkene som før. I samme århundre får Karasjok også en betydelig kvensk bosetning, med innflyttere fra nord i Finland og Sverige.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Kirka på sletta
Illustrasjon laget med KI

1807

Kirka på sletta

På sletta der Kárášjohka bukter seg, står en korsformet tømmerkirke ferdig. Den mangler lenge døpefont, altertavle og kirkeklokker, og i kulda kommer folk ofte for sent til gudstjenesten. Over kordøren er det skåret ut reinsdyr.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Tre bål
Illustrasjon laget med KI

1866

Tre bål

Karasjok blir egen kommune, skilt ut fra Kistrand. I 1873 blir bygda også eget prestegjeld. Her bor folk av samisk, finsk og norsk opphav side om side, og det er dette fellesskapet de tre bålene i dagens kommunevåpen står for.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Den kaldeste dagen
Illustrasjon laget med KI

1886

Den kaldeste dagen

På nyttårsdagen 1886 måles det −51,4 °C i Karasjok, den laveste temperaturen som noen gang er registrert i Norge. Innlandet på vidda har kalde vintre og varme somre, helt ulikt kysten.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Internatskolene
Illustrasjon laget med KI

1902–1959

Internatskolene

Fra 1902 bygger staten og kommunene skoleinternater over hele Finnmark, om lag 50 innen 1940. Målet er å gjøre samiske og kvenske barn norske i språk og kultur. I 1940 bor 2800 av 7900 skolebarn i Finnmark på internat.

Mange barn fra vidda møter et språk de ikke forstår, og noen blir straffet for å snakke samisk. Erfaringene var ulike, men mange mistet språket sitt. Først i 1959 blir det lov å bruke samisk i undervisningen.

Les mer i krøniken →

Høsten 1944

Ordren om å brenne

Tyskerne trekker seg tilbake gjennom Finnmark, og Hitler har gitt ordre om at befolkningen skal tvangsevakueres og husene ødelegges. Også i Karasjok blir bygningene brent, og brua over elva blir sprengt.

Ordren er kommet: alle skal evakueres, og husene skal brennes. Følger du ordren, eller drar du til fjells med familien?

Les mer i krøniken →

1945

Kirka som ble stående

Når krigen er over, står den gamle kirka nesten alene mellom branntomtene. Vinduene er knust, og nordveggen holdt på å blåse ned da brua ble sprengt. En periode blir kirka brukt som lasarett og som oppholdsrom for sivilbefolkningen.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Et samisk museum og en kirke som en gamme
Illustrasjon laget med KI

1972–1974

Et samisk museum og en kirke som en gamme

I 1972 åpner De Samiske Samlinger, det første samiske museet i Norge. To år senere får Karasjok en ny kirke av tre, tegnet med gammen som forbilde. Korset på alteret er skåret ut av reinsdyrhorn.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Sametinget
Illustrasjon laget med KI

1989–i dag

Sametinget

Etter Alta-saken får samene en egen lov og et eget folkevalgt organ. Den 9. oktober 1989 åpner kong Olav 5. Sametinget, Sámediggi, med hovedsete i Karasjok. Ved åpningen framføres tingets egen joik for første gang.

Høsten 2000 flytter tinget inn i et nytt bygg med tingsal og samisk spesialbibliotek. I dag ligger også NRK Sápmi og Samisk videregående skole i Karasjok.

Les mer i krøniken →

Din saga i Karasjok

Ta valgene underveis, så skriver vi din saga her.

Alle tidslagene

  1. ca. 800–1200

    Fangstgraver på vidda

    Samiske fangstfolk jakter villrein i store fangstanlegg med graver i bakken, og selger pelsverk i handelsnettverk som når helt til Novgorod. I denne tida begynner også de første samene å temme rein.

    I friluftsmuseet til De Samiske Samlinger i Karasjok kan man se et slikt fangstanlegg for villrein, som er flere tusen år gammelt.

    Les om vikingtiden i hele landet →
  2. 1500- og 1600-tallet

    Siida og flytting

    Reindriften blir mer og mer nomadisk. Familier slår seg sammen i siidaer og flytter med flokkene mellom vidda og kysten. Bygda Karasjok vokste senere fram fra den gamle vinterleiren Ávjovárri, et stykke unna dagens sentrum.

    Les om dansketiden i hele landet →
  3. 1751

    Fra svensk til norsk

    Karasjok og Kautokeino har vært regnet som felleseie mellom Norge og Sverige, og kirkelig hørte Karasjok til en svensk menighet. Med grensetraktaten i 1751 blir området norsk.

    Lappekodisillen, et tillegg til traktaten, gir reindriftssamene rett til å flytte over grensa med flokkene som før. I samme århundre får Karasjok også en betydelig kvensk bosetning, med innflyttere fra nord i Finland og Sverige.

    Les om dansketiden i hele landet →
  4. 1807

    Kirka på sletta

    På sletta der Kárášjohka bukter seg, står en korsformet tømmerkirke ferdig. Den mangler lenge døpefont, altertavle og kirkeklokker, og i kulda kommer folk ofte for sent til gudstjenesten. Over kordøren er det skåret ut reinsdyr.

    Les om dansketiden i hele landet →
  5. 1866

    Tre bål

    Karasjok blir egen kommune, skilt ut fra Kistrand. I 1873 blir bygda også eget prestegjeld. Her bor folk av samisk, finsk og norsk opphav side om side, og det er dette fellesskapet de tre bålene i dagens kommunevåpen står for.

    Les om unionen med sverige i hele landet →
  6. 1886

    Den kaldeste dagen

    På nyttårsdagen 1886 måles det −51,4 °C i Karasjok, den laveste temperaturen som noen gang er registrert i Norge. Innlandet på vidda har kalde vintre og varme somre, helt ulikt kysten.

    Les om unionen med sverige i hele landet →
  7. 1902–1959

    Internatskolene

    Fra 1902 bygger staten og kommunene skoleinternater over hele Finnmark, om lag 50 innen 1940. Målet er å gjøre samiske og kvenske barn norske i språk og kultur. I 1940 bor 2800 av 7900 skolebarn i Finnmark på internat.

    Mange barn fra vidda møter et språk de ikke forstår, og noen blir straffet for å snakke samisk. Erfaringene var ulike, men mange mistet språket sitt. Først i 1959 blir det lov å bruke samisk i undervisningen.

    Les om mellomkrigstiden i hele landet →
  8. Høsten 1944

    Ordren om å brenne

    Tyskerne trekker seg tilbake gjennom Finnmark, og Hitler har gitt ordre om at befolkningen skal tvangsevakueres og husene ødelegges. Også i Karasjok blir bygningene brent, og brua over elva blir sprengt.

    Les om krigen i hele landet →
  9. 1945

    Kirka som ble stående

    Når krigen er over, står den gamle kirka nesten alene mellom branntomtene. Vinduene er knust, og nordveggen holdt på å blåse ned da brua ble sprengt. En periode blir kirka brukt som lasarett og som oppholdsrom for sivilbefolkningen.

    Les om krigen i hele landet →
  10. 1972–1974

    Et samisk museum og en kirke som en gamme

    I 1972 åpner De Samiske Samlinger, det første samiske museet i Norge. To år senere får Karasjok en ny kirke av tre, tegnet med gammen som forbilde. Korset på alteret er skåret ut av reinsdyrhorn.

    Les om gjenreisning, olje og norge i dag i hele landet →
  11. 1989–i dag

    Sametinget

    Etter Alta-saken får samene en egen lov og et eget folkevalgt organ. Den 9. oktober 1989 åpner kong Olav 5. Sametinget, Sámediggi, med hovedsete i Karasjok. Ved åpningen framføres tingets egen joik for første gang.

    Høsten 2000 flytter tinget inn i et nytt bygg med tingsal og samisk spesialbibliotek. I dag ligger også NRK Sápmi og Samisk videregående skole i Karasjok.

    Les om gjenreisning, olje og norge i dag i hele landet →

Kulturminner du kan besøke

Flere kulturminner finner du i Riksantikvarens Kulturminnesøk.

Spørsmål og svar

Når ble Sametinget opprettet?

Sametinget ble opprettet etter sameloven av 1987. Det første valget var høsten 1989, og kong Olav 5. åpnet tinget 9. oktober 1989. Hovedsetet er i Karasjok, og det nye sametingsbygget ble tatt i bruk høsten 2000.

Hva er den eldste kirken i Finnmark?

Karasjok gamle kirke fra 1807 regnes som den eldste bevarte kirken i Finnmark, og den overlevde brenningen i 1944. Det ortodokse St. Georgs kapell i Neiden er eldre, men er et lite bønnehus og gravkapell.

Hvor kaldt har det vært i Karasjok?

Den 1. januar 1886 ble det målt −51,4 °C i Karasjok. Det er den laveste temperaturen som er målt i Norge.

Ble Karasjok brent under krigen?

Ja. Høsten 1944 brant tyske styrker bebyggelsen og sprengte brua. Den gamle kirka fra 1807 var en av få bygninger som ble stående. En stor del av befolkningen unngikk likevel tvangsevakueringen og ble på vidda.

Kilder

Teksten er skrevet av Sagalandet med egne ord, basert på kildene over. Sist sjekket 16. november 2026. Meld fra om feil.