Finnmark · Nord-Norge
Kautokeinos historie
Guovdageaidnu på Finnmarksvidda: reindrift, grensene fra 1751, opprøret i 1852, brannen i 1944 og et samisk kultursenter i dag.
Kort fortalt
Kautokeino, på samisk Guovdageaidnu, er Norges største kommune og regnes som et kulturelt hovedsete for nordsamene. Vidda har vært brukt av fangstfolk i tusenvis av år og senere av reindriftssamer, mens fast bosetning trolig først kom på 1700-tallet. Området hørte under den svenske kronen til grensetraktaten i 1751. I 1852 endte en lang konflikt mellom samer i en religiøs vekkelse og den lokale øvrigheten i Kautokeino-opprøret, der to menn ble drept og to av opprørslederne senere henrettet. I dag ligger blant annet Samisk høgskole og det samiske nasjonalteatret Beaivváš her.

Skisse. Isen, det høye havet og grensene er omtrentlige.

ca. 5000 f.Kr.
Pilspisser ved elva
Ved kirkestedet i Kautokeino har arkeologer funnet pilspisser og brente bein fra steinalderen. De eldste sporene er trolig rundt 7000 år gamle. Fangstfolkene jaktet trolig på villrein langs elva og vannene på vidda.
Les mer i krøniken →
1500-tallet
Siidaen og skattefuten
Samene på vidda lever i siidaer, der familier sammen deler beiter, fiskevann og jaktmark. Reindriften blir mer og mer nomadisk, med flytting mellom vidda om vinteren og kysten om sommeren.
Både Danmark-Norge og Sverige gjør krav på området. Fra midten av 1500-tallet krever svenske fogder skatt av samene i Kautokeino, og det hendte at samer ble skattlagt av flere riker på en gang.
Les mer i krøniken →
1701
Svenskene bygger kirke
Sverige bygger en kirke i Kautokeino. Rundt den vokser det etter hvert fram en liten fast bosetning, trolig den første på stedet. De fleste som hører til menigheten, er fortsatt reindriftssamer som flytter med flokkene.
Les mer i krøniken →
1751
Grensa blir trukket
Ved grensetraktaten mellom Danmark-Norge og Sverige i 1751 blir Kautokeino norsk. Nå må reindriftssamene velge hvilket rike de skal høre til.
Et tillegg til traktaten, Lappekodisillen, sikrer samene rett til å flytte med reinen over grensa som før. Den er senere kalt samenes frihetsbrev.
Les mer i krøniken →
1848
Vekkelsen fra Karesuando
Flere reindriftssamer fra Kautokeino hører presten Lars Levi Læstadius preke i Karesuando kirke. Han fordømmer brennevinet og krever full omvendelse. De som blir grepet av budskapet, kalles «de vakte».
I Kautokeino har mange havnet i dyp gjeld til handelsmannen, som selger brennevin og driver inn gjelda ved å ta rein. For de fattigste blir vekkelsen også et oppgjør med handelen som har ødelagt familiene deres.
Les mer i krøniken →
Høsten 1852
Grensa til Finland stenges
Konflikten mellom «de vakte» og prest, lensmann og handelsmann har vart i flere år, og mange av de vakte er dømt til harde straffer og bøter. Så stenger tsaren grensa mellom Norge-Sverige og storfyrstedømmet Finland. Familier som alltid har flyttet med reinen til beitene på finsk side, mister dem over natta.
Vinterbeitene til flokken din ligger på finsk side, og nå er grensa stengt. Hva gjør du?
Du var ikke alene. I årene etter 1852 flyttet flere hundre mennesker fra Kautokeino med titusenvis av rein, de fleste til Karesuando på svensk side og noen til Skjervøy. Noen av dem vendte senere tilbake.
Da måtte flokken klare seg på færre beiter på norsk side. Mange slo flokkene sammen i en stor siida sør for bygda for å stå sterkere. Det var i denne krisen at konflikten i Kautokeino brøt ut i vold.
8. november 1852
Opprøret
En gruppe av de vakte, voksne og barn, drar inn til kirkestedet. De setter fyr på handelsstedet, handelsmannen Carl Johan Ruth og lensmann Lars Johan Bucht blir drept, og presten blir pisket. Sambygdinger blir sperret inne og mishandlet for at de skal omvende seg.
Opprøret blir slått ned av andre samer fra Kautokeino og nabobygda Ávži. Det regnes som den eneste gangen en konflikt mellom samer og det norske storsamfunnet har kostet menneskeliv.
Les mer i krøniken →1854
Dommen og arven
Fem blir dømt til døden, men bare to dommer blir fullbyrdet. Aslak Hætta og Mons Somby blir halshugget i Alta 14. oktober 1854. Hodene deres blir sendt til universitetet i Christiania for forskning. Mange andre, noen av dem 18 år eller yngre, soner lange straffer i Trondheim og på Akershus, og flere dør i fengsel.
Opprøret regnes som en av årsakene til at fornorskingspolitikken fikk gjennomslag og preget samepolitikken i hundre år. Først i 1997 fikk etterkommerne hodeskallene tilbake, og de ble gravlagt på Kåfjord kirkegård, der kroppene lå.
Les mer i krøniken →
1894–1898
Reindriftsfolk til Alaska
I 1894 reiser en gruppe familier fra Kautokeino til Alaska for å lære bort tamreindrift. Fire år senere følger en langt større ekspedisjon med flere hundre rein. Noen kom tilbake, andre ble værende i Amerika.
Les mer i krøniken →1944
Flukt til vidda
Høsten 1944 skal hele Finnmark tvangsevakueres. I Kautokeino unngår en stor del av befolkningen evakueringen. Mange trekker ut på vidda med reinflokkene og spres over store områder.
Fra slutten av november brenner tyske styrker kirkestedet. Ifølge lokale opptellinger går rundt tre av fire bygninger tapt, blant dem den gamle kirka fra 1701.
Les mer i krøniken →
1979–1982
Kampen om elva
Staten vil demme opp Alta–Kautokeino-vassdraget, elva som renner gjennom kommunen. Kautokeino kommune sier nei, og samiske organisasjoner og reindriften kjemper imot. I 1979 slår samer opp telt foran Stortinget og sultestreiker.
Utbyggingen blir likevel gjennomført etter at Høyesterett i 1982 kaller den lovlig. Men Alta-saken fører til en ny samelov, en egen paragraf om samene i Grunnloven og opprettelsen av Sametinget.
Les mer i krøniken →
1981–i dag
Kunnskapens siida
I 1981 starter Beaivváš, som senere blir det samiske nasjonalteatret. I 1989 åpner Samisk høgskole, Sámi allaskuvla, der nordsamisk er undervisningsspråket. Rundt ni av ti innbyggere i kommunen snakker nordsamisk, og i påsken samles folk til reinkappkjøring og festival.
Les mer i krøniken →Din saga i Kautokeino
Ta valgene underveis, så skriver vi din saga her.
Alle tidslagene
- ca. 5000 f.Kr.
Pilspisser ved elva
Ved kirkestedet i Kautokeino har arkeologer funnet pilspisser og brente bein fra steinalderen. De eldste sporene er trolig rundt 7000 år gamle. Fangstfolkene jaktet trolig på villrein langs elva og vannene på vidda.
Les om steinalderen i hele landet → - 1500-tallet
Siidaen og skattefuten
Samene på vidda lever i siidaer, der familier sammen deler beiter, fiskevann og jaktmark. Reindriften blir mer og mer nomadisk, med flytting mellom vidda om vinteren og kysten om sommeren.
Både Danmark-Norge og Sverige gjør krav på området. Fra midten av 1500-tallet krever svenske fogder skatt av samene i Kautokeino, og det hendte at samer ble skattlagt av flere riker på en gang.
Les om dansketiden i hele landet → - 1701
Svenskene bygger kirke
Sverige bygger en kirke i Kautokeino. Rundt den vokser det etter hvert fram en liten fast bosetning, trolig den første på stedet. De fleste som hører til menigheten, er fortsatt reindriftssamer som flytter med flokkene.
Les om dansketiden i hele landet → - 1751
Grensa blir trukket
Ved grensetraktaten mellom Danmark-Norge og Sverige i 1751 blir Kautokeino norsk. Nå må reindriftssamene velge hvilket rike de skal høre til.
Et tillegg til traktaten, Lappekodisillen, sikrer samene rett til å flytte med reinen over grensa som før. Den er senere kalt samenes frihetsbrev.
Les om dansketiden i hele landet → - 1848
Vekkelsen fra Karesuando
Flere reindriftssamer fra Kautokeino hører presten Lars Levi Læstadius preke i Karesuando kirke. Han fordømmer brennevinet og krever full omvendelse. De som blir grepet av budskapet, kalles «de vakte».
I Kautokeino har mange havnet i dyp gjeld til handelsmannen, som selger brennevin og driver inn gjelda ved å ta rein. For de fattigste blir vekkelsen også et oppgjør med handelen som har ødelagt familiene deres.
Les om unionen med sverige i hele landet → - Høsten 1852
Grensa til Finland stenges
Konflikten mellom «de vakte» og prest, lensmann og handelsmann har vart i flere år, og mange av de vakte er dømt til harde straffer og bøter. Så stenger tsaren grensa mellom Norge-Sverige og storfyrstedømmet Finland. Familier som alltid har flyttet med reinen til beitene på finsk side, mister dem over natta.
Les om unionen med sverige i hele landet → - 8. november 1852
Opprøret
En gruppe av de vakte, voksne og barn, drar inn til kirkestedet. De setter fyr på handelsstedet, handelsmannen Carl Johan Ruth og lensmann Lars Johan Bucht blir drept, og presten blir pisket. Sambygdinger blir sperret inne og mishandlet for at de skal omvende seg.
Opprøret blir slått ned av andre samer fra Kautokeino og nabobygda Ávži. Det regnes som den eneste gangen en konflikt mellom samer og det norske storsamfunnet har kostet menneskeliv.
Les om unionen med sverige i hele landet → - 1854
Dommen og arven
Fem blir dømt til døden, men bare to dommer blir fullbyrdet. Aslak Hætta og Mons Somby blir halshugget i Alta 14. oktober 1854. Hodene deres blir sendt til universitetet i Christiania for forskning. Mange andre, noen av dem 18 år eller yngre, soner lange straffer i Trondheim og på Akershus, og flere dør i fengsel.
Opprøret regnes som en av årsakene til at fornorskingspolitikken fikk gjennomslag og preget samepolitikken i hundre år. Først i 1997 fikk etterkommerne hodeskallene tilbake, og de ble gravlagt på Kåfjord kirkegård, der kroppene lå.
Les om unionen med sverige i hele landet → - 1894–1898
Reindriftsfolk til Alaska
I 1894 reiser en gruppe familier fra Kautokeino til Alaska for å lære bort tamreindrift. Fire år senere følger en langt større ekspedisjon med flere hundre rein. Noen kom tilbake, andre ble værende i Amerika.
Les om utvandringen i hele landet → - 1944
Flukt til vidda
Høsten 1944 skal hele Finnmark tvangsevakueres. I Kautokeino unngår en stor del av befolkningen evakueringen. Mange trekker ut på vidda med reinflokkene og spres over store områder.
Fra slutten av november brenner tyske styrker kirkestedet. Ifølge lokale opptellinger går rundt tre av fire bygninger tapt, blant dem den gamle kirka fra 1701.
Les om krigen i hele landet → - 1979–1982
Kampen om elva
Staten vil demme opp Alta–Kautokeino-vassdraget, elva som renner gjennom kommunen. Kautokeino kommune sier nei, og samiske organisasjoner og reindriften kjemper imot. I 1979 slår samer opp telt foran Stortinget og sultestreiker.
Utbyggingen blir likevel gjennomført etter at Høyesterett i 1982 kaller den lovlig. Men Alta-saken fører til en ny samelov, en egen paragraf om samene i Grunnloven og opprettelsen av Sametinget.
Les om gjenreisning, olje og norge i dag i hele landet → - 1981–i dag
Kunnskapens siida
I 1981 starter Beaivváš, som senere blir det samiske nasjonalteatret. I 1989 åpner Samisk høgskole, Sámi allaskuvla, der nordsamisk er undervisningsspråket. Rundt ni av ti innbyggere i kommunen snakker nordsamisk, og i påsken samles folk til reinkappkjøring og festival.
Les om gjenreisning, olje og norge i dag i hele landet →
Kulturminner du kan besøke
- Kautokeino kirke1958, gamle kirke fra 1701 brent i 1944
- Kautokeino bygdetunMuseum fra 1987
- Struves meridianbue: Luvddiidčohkka og BealjášvárriMålt 1840- og 1850-årene
Flere kulturminner finner du i Riksantikvarens Kulturminnesøk.
Spørsmål og svar
Hva skjedde i Kautokeino-opprøret?
Den 8. november 1852 angrep en gruppe samer fra den læstadianske vekkelsen kirkestedet i Kautokeino. Handelsmannen og lensmannen ble drept, og presten ble pisket. Opprøret ble slått ned av andre samer. Bak lå mange års konflikt om brennevinshandel, gjeld, harde straffer og stengte grenser.
Hva betyr Guovdageaidnu?
Navnet er samisk, og Kautokeino er en fornorsket form av det. Siste ledd, geaidnu, betyr vei. Første ledd tolkes ulikt, blant annet som «midtveis» eller som en glenne rundt et vann der det vokser sennegress.
Hvorfor ble Aslak Hætta og Mons Somby henrettet?
De var blant lederne av Kautokeino-opprøret i 1852, der handelsmannen og lensmannen ble drept. Fem ble dømt til døden, men bare de to ble henrettet, i Alta i 1854. Hodeskallene deres ble først gravlagt i 1997.
Hva var Alta-saken?
Alta-saken var striden om å bygge ut Alta–Kautokeino-vassdraget til vannkraft, fra slutten av 1960-tallet til 1982. Samiske interesser og naturvernere kjempet imot, med aksjoner og sultestreik. Utbyggingen ble gjennomført, men saken førte til Sametinget og ny samepolitikk.
Kilder
- Store norske leksikon: Kautokeino
- Store norske leksikon: Kautokeino-opprøret
- Store norske leksikon: Alta-saken
- Store norske leksikon: Finnmarks historie
- Lokalhistoriewiki: Kautokeino
- Wikipedia: Kautokeino
Teksten er skrevet av Sagalandet med egne ord, basert på kildene over. Sist sjekket 16. november 2026. Meld fra om feil.