Hopp til innholdet

Trøndelag · Trøndelag

Trondheims historie

Fra kaupangen ved Nidelva og Olavs grav til erkebiskopen, festningsbyen, det første samiske landsmøtet og kunnskapsbyen.

Kort fortalt

Ifølge tradisjonen grunnla Olav Tryggvason byen ved utløpet av Nidelva i 997, men arkeologene har funnet spor etter fast bosetning fra rundt 960–980. Etter at Olav Haraldsson falt på Stiklestad i 1030 og ble gravlagt her, ble Nidaros Skandinavias fremste pilegrimsmål og fra 1152–1153 sete for erkebiskopen. Etter brannen i 1681 fikk byen brede, rette gater og festningen Kristiansten. I 1917 møttes samer fra hele Sápmi til sitt første landsmøte i Trondheim, og 6. februar er i dag samenes nasjonaldag.

Begynn reisen gjennom Trondheim
Kobberstikk-illustrasjon fra Trondheims historie
Illustrasjon laget med KI
KomsaFosnaHelleristningene i AltaDe første åkreneEnglandShetland, Orknøy og IrlandFærøyene, Island og GrønlandBjarmelandHafrsfjord ca. 872Stiklestad 1030Bohuslän 1658Jämtland 1645Härjedalen 1645Eidsvoll 1814← AmerikaJernbanen 1854Trondheim

Skisse. Isen, det høye havet og grensene er omtrentlige.

Kobberstikk-illustrasjon: Båtstøer ved elveosen
Illustrasjon laget med KI

ca. 960–980

Båtstøer ved elveosen

På Nidarneset, der Nidelva møter fjorden, ligger det båtstøer og små boder. Her handles det med brynestein, jern og pelsverk lenge før det finnes en by.

Høvdingene på storgarden Lade, ladejarlene, har trolig kontroll over havna. I tiden til Håkon jarl begynner folk å bo her hele året.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Kong Olavs kaupang
Illustrasjon laget med KI

997

Kong Olavs kaupang

Snorre forteller at Olav Tryggvason lot bygge hus ved Nidelva, delte ut tomter og gjorde stedet til kaupang, altså handelsby. Årstallet 997 regnet historikere seg fram til på 1800-tallet.

Om Olav virkelig grunnla byen, er usikkert. Men det er han som står på søylen midt på Torvet i dag.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Helgenkongens grav
Illustrasjon laget med KI

1030

Helgenkongens grav

Olav Haraldsson blir drept i slaget på Stiklestad. Liket hans blir ført til kaupangen ved Nidelva og gravlagt der.

Snart blir Olav regnet som helgen. Etter tradisjonen står høyalteret i Nidarosdomen på stedet der han ble gravlagt, og det er helgenkongen som får byen til å vokse i flere hundre år.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Erkebiskopens by
Illustrasjon laget med KI

1152–1153

Erkebiskopens by

Norge blir en egen kirkeprovins, og Nidaros blir sete for erkebiskopen. Den gamle kirken er for liten, og arbeidet med en stor domkirke skyter fart.

Erkebiskopen får sin egen befestede residens i stein, Erkebispegården, ved siden av kirken. Erkebispestolen blir landets største jordeier.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Pilegrimenes mål
Illustrasjon laget med KI

ca. 1300

Pilegrimenes mål

Byen har mellom 2500 og 3200 innbyggere, og bare Bergen er større. Skriftlige kilder nevner 18 kirker i Nidaros i løpet av middelalderen.

Rundt olsok strømmer pilegrimer til helgenskrinet på høyalteret. Da kan det bli trangt om både husrom og mat.

Du er en syk bonde fra en bygd langt sør i landet. Presten sier at Olavsskrinet i Nidaros kan hjelpe. Legger du ut på pilegrimsferd til olsok?

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Pesten og den tomme byen
Illustrasjon laget med KI

1349

Pesten og den tomme byen

Etter svartedauden faller folketallet i Nidaros kraftig. Byen holder seg liten i lang tid etterpå, plaget av epidemier og dårligere klima.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Erkebiskopen flykter
Illustrasjon laget med KI

1537

Erkebiskopen flykter

Med reformasjonen forlater den siste erkebiskopen, Olav Engelbrektsson, Trøndelag. Byen har da trolig bare rundt 1500 innbyggere.

Domkirken har brent i 1531, og det store skipet i vest kommer til å stå uten tak i over 300 år. Noen år senere blir Erkebispegården residens for kongens lensherre.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Festningsbyen
Illustrasjon laget med KI

1681–1718

Festningsbyen

Den 19. april 1681 begynner det å brenne i en kjøpmannsbrygge ved Nidelva, og store deler av byen går opp i flammer. Kongen sender generalmajor Johan Caspar de Cicignon for å tegne en ny by med brede, rette gater og festningen Kristiansten på høyden i øst.

Høsten 1718 står en svensk hær under general Armfelt ved byen, men den våger ikke å storme Kristiansten. På retretten over fjellet vinteren etter dør rundt 3000 svenske soldater i kulde og snøstorm.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Kroning i domkirken
Illustrasjon laget med KI

1906

Kroning i domkirken

Grunnloven av 1814 sier at kongen skal krones i domkirken i Trondheim, og restaureringen av Nidarosdomen har pågått siden 1869. Den 22. juni 1906 blir Haakon 7. kronet her.

Ingen konge er kronet etter ham. Kong Olav 5. og kong Harald 5. er blitt signet i domkirken.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Samene samles
Illustrasjon laget med KI

1917

Samene samles

Fra 6. til 9. februar møtes rundt 150 samer i Metodistkirken i Trondheim, fra både Norge og Sverige. Det er første gang samer fra nord og sør i Sápmi samles til et felles politisk møte.

Den sørsamiske Elsa Laula Renberg har tatt initiativet, og Daniel Mortenson leder møtet. De diskuterer reindrift, skole for samiske barn og hvordan samene skal organisere seg. Startdagen, 6. februar, er siden 1992 samenes nasjonaldag.

Les mer i krøniken →

1940–1945

Marinebasen

Den 9. april seiler krysseren «Admiral Hipper» inn til Trondheim i spissen for en tysk flåtestyrke og tar byen uten kamp.

Okkupasjonsmakten gjør Trondheim til en av de sterkeste marinebasene langs Atlanterhavskysten og bygger to store ubåtbunkerer. På Kristiansten bruker tyskerne festningen som fengsel og rettersted. Etter krigen blir den også brukt som rettersted i landssvikoppgjøret.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Kunnskapsbyen
Illustrasjon laget med KI

1996

Kunnskapsbyen

Universitetet i Trondheim, bygd rundt Den tekniske høyskolen NTH, får navnet NTNU. Rundt universitetet vokser forskningsinstituttet SINTEF og en rekke teknologibedrifter fram.

Les mer i krøniken →

Din saga i Trondheim

Ta valgene underveis, så skriver vi din saga her.

Alle tidslagene

  1. ca. 960–980

    Båtstøer ved elveosen

    På Nidarneset, der Nidelva møter fjorden, ligger det båtstøer og små boder. Her handles det med brynestein, jern og pelsverk lenge før det finnes en by.

    Høvdingene på storgarden Lade, ladejarlene, har trolig kontroll over havna. I tiden til Håkon jarl begynner folk å bo her hele året.

    Les om vikingtiden i hele landet →
  2. 997

    Kong Olavs kaupang

    Snorre forteller at Olav Tryggvason lot bygge hus ved Nidelva, delte ut tomter og gjorde stedet til kaupang, altså handelsby. Årstallet 997 regnet historikere seg fram til på 1800-tallet.

    Om Olav virkelig grunnla byen, er usikkert. Men det er han som står på søylen midt på Torvet i dag.

    Les om vikingtiden i hele landet →
  3. 1030

    Helgenkongens grav

    Olav Haraldsson blir drept i slaget på Stiklestad. Liket hans blir ført til kaupangen ved Nidelva og gravlagt der.

    Snart blir Olav regnet som helgen. Etter tradisjonen står høyalteret i Nidarosdomen på stedet der han ble gravlagt, og det er helgenkongen som får byen til å vokse i flere hundre år.

    Les om vikingtiden i hele landet →
  4. 1152–1153

    Erkebiskopens by

    Norge blir en egen kirkeprovins, og Nidaros blir sete for erkebiskopen. Den gamle kirken er for liten, og arbeidet med en stor domkirke skyter fart.

    Erkebiskopen får sin egen befestede residens i stein, Erkebispegården, ved siden av kirken. Erkebispestolen blir landets største jordeier.

    Les om middelalderen i hele landet →
  5. ca. 1300

    Pilegrimenes mål

    Byen har mellom 2500 og 3200 innbyggere, og bare Bergen er større. Skriftlige kilder nevner 18 kirker i Nidaros i løpet av middelalderen.

    Rundt olsok strømmer pilegrimer til helgenskrinet på høyalteret. Da kan det bli trangt om både husrom og mat.

    Les om middelalderen i hele landet →
  6. 1349

    Pesten og den tomme byen

    Etter svartedauden faller folketallet i Nidaros kraftig. Byen holder seg liten i lang tid etterpå, plaget av epidemier og dårligere klima.

    Les om svartedauden i hele landet →
  7. 1537

    Erkebiskopen flykter

    Med reformasjonen forlater den siste erkebiskopen, Olav Engelbrektsson, Trøndelag. Byen har da trolig bare rundt 1500 innbyggere.

    Domkirken har brent i 1531, og det store skipet i vest kommer til å stå uten tak i over 300 år. Noen år senere blir Erkebispegården residens for kongens lensherre.

    Les om dansketiden i hele landet →
  8. 1681–1718

    Festningsbyen

    Den 19. april 1681 begynner det å brenne i en kjøpmannsbrygge ved Nidelva, og store deler av byen går opp i flammer. Kongen sender generalmajor Johan Caspar de Cicignon for å tegne en ny by med brede, rette gater og festningen Kristiansten på høyden i øst.

    Høsten 1718 står en svensk hær under general Armfelt ved byen, men den våger ikke å storme Kristiansten. På retretten over fjellet vinteren etter dør rundt 3000 svenske soldater i kulde og snøstorm.

    Les om dansketiden i hele landet →
  9. 1906

    Kroning i domkirken

    Grunnloven av 1814 sier at kongen skal krones i domkirken i Trondheim, og restaureringen av Nidarosdomen har pågått siden 1869. Den 22. juni 1906 blir Haakon 7. kronet her.

    Ingen konge er kronet etter ham. Kong Olav 5. og kong Harald 5. er blitt signet i domkirken.

    Les om 1905 i hele landet →
  10. 1917

    Samene samles

    Fra 6. til 9. februar møtes rundt 150 samer i Metodistkirken i Trondheim, fra både Norge og Sverige. Det er første gang samer fra nord og sør i Sápmi samles til et felles politisk møte.

    Den sørsamiske Elsa Laula Renberg har tatt initiativet, og Daniel Mortenson leder møtet. De diskuterer reindrift, skole for samiske barn og hvordan samene skal organisere seg. Startdagen, 6. februar, er siden 1992 samenes nasjonaldag.

    Les om 1905 i hele landet →
  11. 1940–1945

    Marinebasen

    Den 9. april seiler krysseren «Admiral Hipper» inn til Trondheim i spissen for en tysk flåtestyrke og tar byen uten kamp.

    Okkupasjonsmakten gjør Trondheim til en av de sterkeste marinebasene langs Atlanterhavskysten og bygger to store ubåtbunkerer. På Kristiansten bruker tyskerne festningen som fengsel og rettersted. Etter krigen blir den også brukt som rettersted i landssvikoppgjøret.

    Les om krigen i hele landet →Følg felttoget i 1940 dag for dag →
  12. 1996

    Kunnskapsbyen

    Universitetet i Trondheim, bygd rundt Den tekniske høyskolen NTH, får navnet NTNU. Rundt universitetet vokser forskningsinstituttet SINTEF og en rekke teknologibedrifter fram.

    Les om gjenreisning, olje og norge i dag i hele landet →

Kulturminner du kan besøke

Flere kulturminner finner du i Riksantikvarens Kulturminnesøk.

Spørsmål og svar

Når ble Trondheim grunnlagt?

Ifølge tradisjonen og Snorres kongesagaer grunnla Olav Tryggvason byen i 997. Arkeologiske funn viser at folk bodde fast ved utløpet av Nidelva allerede rundt 960–980.

Hvorfor heter Trondheim også Nidaros?

Nidaros er det eldste navnet på byen. I 1930 ble navnet Trondhjem endret til Nidaros ved lov, men etter en bitter strid fikk byen navnet Trondheim i 1931.

Når ble Nidarosdomen bygget?

De delene av kirken som står i dag, ble reist mellom ca. 1150 og 1300. Etter brannen i 1531 lå skipet som ruin i over 300 år, og restaureringen som startet i 1869 ble formelt avsluttet i 1983.

Hvorfor er 6. februar samenes nasjonaldag?

Den 6. februar 1917 åpnet det første samiske landsmøtet i Metodistkirken i Trondheim, med deltakere fra både Norge og Sverige. I 1992 ble datoen valgt som samenes nasjonaldag.

Kilder

Teksten er skrevet av Sagalandet med egne ord, basert på kildene over. Sist sjekket 16. november 2026. Meld fra om feil.