Hopp til innholdet

Finnmark · Nord-Norge

Altas historie

Verdensarv i stein, komsafolket, kobberverket i Kåfjord, brente hjem i 1944 og Alta-saken som forandret norsk samepolitikk.

Kort fortalt

Ved Hjemmeluft i Alta er det funnet rundt 3000 helleristninger, de eldste trolig rundt 6000 år gamle, og bergkunsten står på UNESCOs verdensarvliste. På Komsafjellet er det funnet spor etter noen av de første menneskene i Finnmark. Høsten 1944 ble befolkningen tvangsevakuert og det meste brent av tyske styrker. Striden om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget rundt 1979–1981 førte til en ny samepolitikk og til at Sametinget åpnet i 1989. Alta fikk bystatus i 2001.

Begynn reisen gjennom Alta
Kobberstikk-illustrasjon fra Altas historie
Illustrasjon laget med KI
KomsaFosnaHelleristningene i AltaDe første åkreneEnglandShetland, Orknøy og IrlandFærøyene, Island og GrønlandBjarmelandHafrsfjord ca. 872Stiklestad 1030Bohuslän 1658Jämtland 1645Härjedalen 1645Eidsvoll 1814← AmerikaJernbanen 1854Alta

Skisse. Isen, det høye havet og grensene er omtrentlige.

Kobberstikk-illustrasjon: Komsafolket
Illustrasjon laget med KI

ca. 8000 f.Kr.

Komsafolket

På Komsafjellet, mellom Bukta og Bossekop, har arkeologer funnet spor etter folk som bodde her for 5000 til 10 000 år siden. Funnene ble påvist i 1925 og har gitt navn til komsakulturen, de eldste steinalderfunnene i Finnmark.

De eldste komsaboplassene i Finnmark ligger ved ytterkysten, og fiske og fangst på havet må ha vært viktig for dem som bodde der.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Bilder i berget
Illustrasjon laget med KI

ca. 4200–500 f.Kr.

Bilder i berget

Ved Hjemmeluft hugger folk bilder inn i den grå sandsteinen: rein, elg, bjørn, fugler og fisk, båter og mennesker. Noen viser jakt og fiske, andre ser ut til å vise ritualer.

Ristningene ble laget gjennom flere tusen år. Forskerne daterer dem blant annet ut fra hvor høyt havet sto da de ble hugget.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Kvenene kommer
Illustrasjon laget med KI

Første halvdel av 1700-tallet

Kvenene kommer

Større grupper finskspråklige folk flytter fra områdene nord i Bottenviken til Finnmark. De blir kalt kvener, og slår seg ned der jorda er god, langs fjordene og i elvedalene. De driver jordbruk, fjordfiske og laksefiske.

Møtet med samene ga både konflikter om jord, skog og fiske, og samarbeid. Mange giftet seg på tvers.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Kobberverket i Kåfjord
Illustrasjon laget med KI

1826

Kobberverket i Kåfjord

Kåfjord kobberverk settes i drift. Verket henter arbeidere blant annet fra Tornedalen og finsk Lappland, og en tid bor det like mange mennesker i Kåfjord som i Hammerfest, Vardø og Vadsø til sammen.

Driften stanser i 1878, tas opp igjen i 1896 og legges ned for godt i 1909. Rester etter gruvene og smeltehyttene er i dag fredet.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Nordlys på fjellet
Illustrasjon laget med KI

1899

Nordlys på fjellet

Forskeren Kristian Birkeland setter opp et observatorium på fjellet Haldde, rundt 900 meter over havet. Fra 1912 drives det fast, med målinger av nordlys og jordmagnetisme.

Stedet lå høyt og langt fra folk, og på 1920-tallet ble forskningen flyttet til Tromsø.

Les mer i krøniken →

1943–1944

Slagskipet i Kåfjorden

Det tyske slagskipet Tirpitz ligger i Kåfjorden, innerst i Altafjorden, i store deler av krigen. I september 1943 blir det skadet av britiske miniubåter, og i april 1944 av britiske fly. Senere blir skipet flyttet til Tromsø.

Les mer i krøniken →

Høsten 1944

Tvangsevakuert og brent

Tyske styrker trekker seg tilbake og tvinger befolkningen i Finnmark og Nord-Troms til å forlate hjemmene sine. Gårder, fiskebruk, hus og bruer blir brent eller ødelagt. I Alta er det få som klarer å unngå evakueringen.

Alta kirke i Bossekop blir herjet, men er en av få kirker i Finnmark som ikke blir brent. Julaften 1945 kan den tas i bruk igjen.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Verdensarv i stein
Illustrasjon laget med KI

1973–1985

Verdensarv i stein

I 1973 blir de første helleristningene ved Hjemmeluft oppdaget. Etter hvert er det registrert nær 3000 figurer, og det er den største samlingen av helleristninger med jaktmotiver i Nord-Europa.

I 1985 kommer bergkunsten i Alta på UNESCOs verdensarvliste. Alta museum åpner i nytt bygg ved feltet i 1991.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Kampen om elva
Illustrasjon laget med KI

1979

Kampen om elva

Staten vil demme opp Alta-Kautokeino-vassdraget og bygge kraftverk. Utbyggingen vil gå hardt ut over samisk reindrift, og motstanden samler samiske organisasjoner, miljøvernere og kommunene Alta og Kautokeino. Folkeaksjonen leverer 15 000 underskrifter, men Stortinget vedtar utbyggingen.

Sommeren 1979 stanser aksjonister anleggsarbeidet med sivil ulydighet. I oktober setter en gruppe samer opp telt utenfor Stortinget og går i sultestreik.

Det er sommeren 1979. Folkeaksjonen ber folk sette seg ned foran anleggsmaskinene for å stanse utbyggingen av Altaelva. Blir du med?

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Demningen og Sametinget
Illustrasjon laget med KI

1981–1989

Demningen og Sametinget

Anleggsarbeidet starter igjen i januar 1981, og politiet fjerner aksjonistene. En ny sultestreik følger. I 1982 slår Høyesterett fast at utbyggingen er lovlig, og i 1987 settes kraftverket ved Šávču i drift.

Men saken forandret norsk samepolitikk. Det kom en ny samelov i 1987, en paragraf i Grunnloven om samisk språk, kultur og samfunnsliv i 1988, og i 1989 åpnet Sametinget.

Les mer i krøniken →
Kobberstikk-illustrasjon: Nordlysbyen
Illustrasjon laget med KI

2001–i dag

Nordlysbyen

Bossekop, Elvebakken og Bukta har vokst sammen til én by, og i 2001 får Alta bystatus. I 2013 blir Nordlyskatedralen vigslet i sentrum. I dag er Alta den kommunen i Finnmark med flest innbyggere.

Les mer i krøniken →

Din saga i Alta

Ta valgene underveis, så skriver vi din saga her.

Alle tidslagene

  1. ca. 8000 f.Kr.

    Komsafolket

    På Komsafjellet, mellom Bukta og Bossekop, har arkeologer funnet spor etter folk som bodde her for 5000 til 10 000 år siden. Funnene ble påvist i 1925 og har gitt navn til komsakulturen, de eldste steinalderfunnene i Finnmark.

    De eldste komsaboplassene i Finnmark ligger ved ytterkysten, og fiske og fangst på havet må ha vært viktig for dem som bodde der.

    Les om steinalderen i hele landet →
  2. ca. 4200–500 f.Kr.

    Bilder i berget

    Ved Hjemmeluft hugger folk bilder inn i den grå sandsteinen: rein, elg, bjørn, fugler og fisk, båter og mennesker. Noen viser jakt og fiske, andre ser ut til å vise ritualer.

    Ristningene ble laget gjennom flere tusen år. Forskerne daterer dem blant annet ut fra hvor høyt havet sto da de ble hugget.

    Les om steinalderen i hele landet →
  3. Første halvdel av 1700-tallet

    Kvenene kommer

    Større grupper finskspråklige folk flytter fra områdene nord i Bottenviken til Finnmark. De blir kalt kvener, og slår seg ned der jorda er god, langs fjordene og i elvedalene. De driver jordbruk, fjordfiske og laksefiske.

    Møtet med samene ga både konflikter om jord, skog og fiske, og samarbeid. Mange giftet seg på tvers.

    Les om dansketiden i hele landet →
  4. 1826

    Kobberverket i Kåfjord

    Kåfjord kobberverk settes i drift. Verket henter arbeidere blant annet fra Tornedalen og finsk Lappland, og en tid bor det like mange mennesker i Kåfjord som i Hammerfest, Vardø og Vadsø til sammen.

    Driften stanser i 1878, tas opp igjen i 1896 og legges ned for godt i 1909. Rester etter gruvene og smeltehyttene er i dag fredet.

    Les om unionen med sverige i hele landet →
  5. 1899

    Nordlys på fjellet

    Forskeren Kristian Birkeland setter opp et observatorium på fjellet Haldde, rundt 900 meter over havet. Fra 1912 drives det fast, med målinger av nordlys og jordmagnetisme.

    Stedet lå høyt og langt fra folk, og på 1920-tallet ble forskningen flyttet til Tromsø.

    Les om unionen med sverige i hele landet →
  6. 1943–1944

    Slagskipet i Kåfjorden

    Det tyske slagskipet Tirpitz ligger i Kåfjorden, innerst i Altafjorden, i store deler av krigen. I september 1943 blir det skadet av britiske miniubåter, og i april 1944 av britiske fly. Senere blir skipet flyttet til Tromsø.

    Les om krigen i hele landet →
  7. Høsten 1944

    Tvangsevakuert og brent

    Tyske styrker trekker seg tilbake og tvinger befolkningen i Finnmark og Nord-Troms til å forlate hjemmene sine. Gårder, fiskebruk, hus og bruer blir brent eller ødelagt. I Alta er det få som klarer å unngå evakueringen.

    Alta kirke i Bossekop blir herjet, men er en av få kirker i Finnmark som ikke blir brent. Julaften 1945 kan den tas i bruk igjen.

    Les om krigen i hele landet →
  8. 1973–1985

    Verdensarv i stein

    I 1973 blir de første helleristningene ved Hjemmeluft oppdaget. Etter hvert er det registrert nær 3000 figurer, og det er den største samlingen av helleristninger med jaktmotiver i Nord-Europa.

    I 1985 kommer bergkunsten i Alta på UNESCOs verdensarvliste. Alta museum åpner i nytt bygg ved feltet i 1991.

    Les om gjenreisning, olje og norge i dag i hele landet →
  9. 1979

    Kampen om elva

    Staten vil demme opp Alta-Kautokeino-vassdraget og bygge kraftverk. Utbyggingen vil gå hardt ut over samisk reindrift, og motstanden samler samiske organisasjoner, miljøvernere og kommunene Alta og Kautokeino. Folkeaksjonen leverer 15 000 underskrifter, men Stortinget vedtar utbyggingen.

    Sommeren 1979 stanser aksjonister anleggsarbeidet med sivil ulydighet. I oktober setter en gruppe samer opp telt utenfor Stortinget og går i sultestreik.

    Les om gjenreisning, olje og norge i dag i hele landet →
  10. 1981–1989

    Demningen og Sametinget

    Anleggsarbeidet starter igjen i januar 1981, og politiet fjerner aksjonistene. En ny sultestreik følger. I 1982 slår Høyesterett fast at utbyggingen er lovlig, og i 1987 settes kraftverket ved Šávču i drift.

    Men saken forandret norsk samepolitikk. Det kom en ny samelov i 1987, en paragraf i Grunnloven om samisk språk, kultur og samfunnsliv i 1988, og i 1989 åpnet Sametinget.

    Les om gjenreisning, olje og norge i dag i hele landet →
  11. 2001–i dag

    Nordlysbyen

    Bossekop, Elvebakken og Bukta har vokst sammen til én by, og i 2001 får Alta bystatus. I 2013 blir Nordlyskatedralen vigslet i sentrum. I dag er Alta den kommunen i Finnmark med flest innbyggere.

    Les om gjenreisning, olje og norge i dag i hele landet →

Kulturminner du kan besøke

Flere kulturminner finner du i Riksantikvarens Kulturminnesøk.

Spørsmål og svar

Hvor gamle er helleristningene i Alta?

Ristningene dateres til perioden ca. 4200–500 f.Kr., så de eldste er trolig rundt 6000 år gamle. De første ble oppdaget i 1973, og i 1985 kom bergkunsten i Alta på UNESCOs verdensarvliste.

Hva var Alta-saken?

En politisk strid fra rundt 1968 til 1982 om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget. Samiske interesser og miljøvernere sto mot staten. Kraftverket ble bygd, men saken førte til sameloven i 1987, en ny grunnlovsparagraf i 1988 og Sametinget i 1989.

Hva er komsakulturen?

Arkeologenes navn på funn fra eldre steinalder i Finnmark og på Kola. Navnet kommer fra de første boplassene som ble funnet på Komsafjellet i Alta, påvist i 1925.

Når ble Alta by?

Alta fikk bystatus i 2001. Byen er vokst fram av tettstedene Bossekop, Elvebakken og Bukta.

Ble Alta brent under krigen?

Ja. Høsten 1944 ble befolkningen tvangsevakuert og nesten alt i Finnmark vest for Tana og Varangerbotn ødelagt. Alta kirke i Bossekop var en av få kirker i Finnmark som ikke ble brent.

Kilder

Teksten er skrevet av Sagalandet med egne ord, basert på kildene over. Sist sjekket 16. november 2026. Meld fra om feil.