Østfold · Østlandet
Fredrikstads historie
Bronsestøpere på Hunn, en by grunnlagt etter en brann, Nord-Europas best bevarte festningsby og verftet som bygde over 400 skip.
Kort fortalt
Fredrikstad ble grunnlagt ved et kongebrev 12. september 1567, etter at svenskene hadde brent Sarpsborg under Den nordiske sjuårskrigen. Byen ble lagt ved munningen av Glomma, og fra 1660-årene ble den bygd om til festningsby med voller og vollgraver. I august 1814 måtte festningen overgi seg til svenskene etter kort tid. På 1800-tallet vokste byen til en industriby med sagbruk og verft, og Gamlebyen regnes i dag som Nord-Europas best bevarte festningsby.

Skisse. Isen, det høye havet og grensene er omtrentlige.

ca. 10 800–9700 f.Kr.
Raet
Isen stanser en tid på vei tilbake og legger igjen en lang rygg av leire, sand og stein, Raet. Ryggen går gjennom Østfold, over Moss og Sarpsborg til Halden.
Havet står da rundt 160 meter høyere enn i dag. Mens landet ligger under havet, legger det seg tykke lag med leire, som senere gir store jordbruksarealer rundt Fredrikstad.
Les mer i krøniken →
før 2000 f.Kr.
Husene på Kråkerøy
På Kråkerøy bor folk i yngre steinalder. Arkeologene har funnet rike spor etter dem, blant annet tufter etter hus som er mer enn 4000 år gamle.
Les mer i krøniken →
ca. 1300–700 f.Kr.
Bronsestøperne på Hunn
Ved Hunn, øst for dagens by, støper folk bronse. Stedet er en av de mest funnrike støpeplassene fra bronsealderen i hele Skandinavia.
De eldste gravhaugene på Hunn er fra samme tid. Senere blir gravfeltet brukt i over tusen år, helt til vikingtiden.
Les mer i krøniken →
ca. 1182
Kirken i Glemmen
I Glemmen blir det bygd en kirke av bruddstein. Gamle Glemmen kirke står fortsatt og er den eldste bygningen i Fredrikstad.
Les mer i krøniken →
1200-tallet
Jarlens borg på Isegran
På den lille øya Isegran, der Glomma deler seg i to, anlegger jarlen og sysselmannen Alv Erlingsson et borganlegg mot slutten av 1200-tallet. Øya nevnes i en islandsk krønike i 1287.
Les mer i krøniken →
1567
En by flytter til havet
Svenskene har brent Sarpsborg under Den nordiske sjuårskrigen. Borgerne ber kong Frederik 2. om å få bygge byen opp igjen ved Glommas munning, der den er lettere å forsvare.
Den 12. september 1567 signerer kongen brevet, og den nye byen blir lagt på gården Brubergs grunn. Den blir oppkalt etter kongen. Allerede på 1570-tallet blir den brent av svenskene et par ganger.
Les mer i krøniken →
1663–1666
Festningsbyen
Etter at Danmark-Norge har mistet Båhuslen i 1658, ligger grensen farlig nær. Nederlenderen Willem Coucheron leder byggingen av lave jordvoller og brede, vannfylte vollgraver rundt byen.
Ni av byens kvartaler blir jevnet med jorden for å gjøre anlegget mindre. Mange av dem som mister husene, flytter ut til forstaden Vaterland.
Les mer i krøniken →
1764
Den siste store brannen
Byen har brent mange ganger før. Men i 1764 går alle private hus innenfor vollene tapt, sammen med sjøbodene og lagrene langs elva. Kirken brenner for sjette gang.
Etterpå vil de militære flytte hele den sivile byen ut, men de fleste borgerne bygger opp igjen på de gamle tomtene.
Les mer i krøniken →
1814
Festningen overgir seg
Dette året er Gamle Glemmen kirke en av valgkirkene i distriktet. Om sommeren angriper Sverige.
Den 28. juli når svenske sjøstyrker fram til Fredrikstad. Forsvaret av Kråkerøy blir oppgitt, og festningen har nesten ikke kanoner.
Det er august 1814, og du er kommandant på Fredrikstad festning. Svenskene ligger utenfor, og du har få soldater, nesten ikke kanoner og lite forsyninger. Hva gjør du?
Det gjorde kommandant Nils Christian Hals den 4. august. Overgivelsen ble sterkt kritisert, og Hals ble dømt til døden, men senere benådet. Svenskene holdt festningen i flere måneder.
Fredriksten i Halden gjorde det, og ga seg først da fredsavtalen i Moss var kjent. Men Fredrikstad sto uten forsvar på Kråkerøy og nesten uten artilleri. Krigen var over 14. august, og Norge gikk inn i union med Sverige med egen grunnlov.

1860–1900
Sagbruk og verft
Da sagbruksprivilegiene oppheves i 1860, vokser det opp en rekke dampsager langs Glomma, og Fredrikstad blir en av de raskest voksende byene i landet. I 1870 blir Fredriksstad Mekaniske Verksted grunnlagt på Kråkerøy.
På Lisleby brug blir elektrisk lys tent for første gang i Norge, i 1877.
Les mer i krøniken →1941
Kanoner ved innseilingen
Under okkupasjonen bygger tyskerne fort for å vokte innseilingen til byen: Kjøkøy ved Østerelva og Torgauten ved Vesterelva, påbegynt i 1941. Begge er museer i dag.
Les mer i krøniken →
1988
Verftet stenger
Verkstedet på Kråkerøy har bygd over 400 skip og hatt opptil 2500 ansatte. I 1988 legger Kværner ned driften, til store lokale protester.
Verftsområdet blir senere en ny bydel. Forsvaret flytter ut av Gamlebyen i 2002, og festningsbyen er i dag en av landets mest besøkte turistattraksjoner.
Les mer i krøniken →Din saga i Fredrikstad
Ta valgene underveis, så skriver vi din saga her.
Alle tidslagene
- ca. 10 800–9700 f.Kr.
Raet
Isen stanser en tid på vei tilbake og legger igjen en lang rygg av leire, sand og stein, Raet. Ryggen går gjennom Østfold, over Moss og Sarpsborg til Halden.
Havet står da rundt 160 meter høyere enn i dag. Mens landet ligger under havet, legger det seg tykke lag med leire, som senere gir store jordbruksarealer rundt Fredrikstad.
Les om istid og de første menneskene i hele landet → - før 2000 f.Kr.
Husene på Kråkerøy
På Kråkerøy bor folk i yngre steinalder. Arkeologene har funnet rike spor etter dem, blant annet tufter etter hus som er mer enn 4000 år gamle.
Les om steinalderen i hele landet → - ca. 1300–700 f.Kr.
Bronsestøperne på Hunn
Ved Hunn, øst for dagens by, støper folk bronse. Stedet er en av de mest funnrike støpeplassene fra bronsealderen i hele Skandinavia.
De eldste gravhaugene på Hunn er fra samme tid. Senere blir gravfeltet brukt i over tusen år, helt til vikingtiden.
Les om bronsealderen i hele landet → - ca. 1182
Kirken i Glemmen
I Glemmen blir det bygd en kirke av bruddstein. Gamle Glemmen kirke står fortsatt og er den eldste bygningen i Fredrikstad.
Les om middelalderen i hele landet → - 1200-tallet
Jarlens borg på Isegran
På den lille øya Isegran, der Glomma deler seg i to, anlegger jarlen og sysselmannen Alv Erlingsson et borganlegg mot slutten av 1200-tallet. Øya nevnes i en islandsk krønike i 1287.
Les om middelalderen i hele landet → - 1567
En by flytter til havet
Svenskene har brent Sarpsborg under Den nordiske sjuårskrigen. Borgerne ber kong Frederik 2. om å få bygge byen opp igjen ved Glommas munning, der den er lettere å forsvare.
Den 12. september 1567 signerer kongen brevet, og den nye byen blir lagt på gården Brubergs grunn. Den blir oppkalt etter kongen. Allerede på 1570-tallet blir den brent av svenskene et par ganger.
Les om dansketiden i hele landet → - 1663–1666
Festningsbyen
Etter at Danmark-Norge har mistet Båhuslen i 1658, ligger grensen farlig nær. Nederlenderen Willem Coucheron leder byggingen av lave jordvoller og brede, vannfylte vollgraver rundt byen.
Ni av byens kvartaler blir jevnet med jorden for å gjøre anlegget mindre. Mange av dem som mister husene, flytter ut til forstaden Vaterland.
Les om dansketiden i hele landet → - 1764
Den siste store brannen
Byen har brent mange ganger før. Men i 1764 går alle private hus innenfor vollene tapt, sammen med sjøbodene og lagrene langs elva. Kirken brenner for sjette gang.
Etterpå vil de militære flytte hele den sivile byen ut, men de fleste borgerne bygger opp igjen på de gamle tomtene.
Les om dansketiden i hele landet → - 1814
Festningen overgir seg
Dette året er Gamle Glemmen kirke en av valgkirkene i distriktet. Om sommeren angriper Sverige.
Den 28. juli når svenske sjøstyrker fram til Fredrikstad. Forsvaret av Kråkerøy blir oppgitt, og festningen har nesten ikke kanoner.
Les om 1814 i hele landet → - 1860–1900
Sagbruk og verft
Da sagbruksprivilegiene oppheves i 1860, vokser det opp en rekke dampsager langs Glomma, og Fredrikstad blir en av de raskest voksende byene i landet. I 1870 blir Fredriksstad Mekaniske Verksted grunnlagt på Kråkerøy.
På Lisleby brug blir elektrisk lys tent for første gang i Norge, i 1877.
Les om unionen med sverige i hele landet → - 1941
Kanoner ved innseilingen
Under okkupasjonen bygger tyskerne fort for å vokte innseilingen til byen: Kjøkøy ved Østerelva og Torgauten ved Vesterelva, påbegynt i 1941. Begge er museer i dag.
Les om krigen i hele landet → - 1988
Verftet stenger
Verkstedet på Kråkerøy har bygd over 400 skip og hatt opptil 2500 ansatte. I 1988 legger Kværner ned driften, til store lokale protester.
Verftsområdet blir senere en ny bydel. Forsvaret flytter ut av Gamlebyen i 2002, og festningsbyen er i dag en av landets mest besøkte turistattraksjoner.
Les om gjenreisning, olje og norge i dag i hele landet →
Kulturminner du kan besøke
- Fredrikstad festning og Gamlebyen1660-tallet
- Gamle Glemmen kirkeca. 1182
- Isegran1200-tallet og 1600-tallet
- Gravfeltet på HunnBronsealder til vikingtid
- OldtidsveienTrolig jernalderen
Flere kulturminner finner du i Riksantikvarens Kulturminnesøk.
Spørsmål og svar
Når ble Fredrikstad grunnlagt?
Fredrikstad ble grunnlagt ved et kongebrev fra Frederik 2. den 12. september 1567, etter at svenskene hadde brent Sarpsborg. Navnet Fredrikstad finnes første gang i et brev fra 1569.
Hvorfor heter det Gamlebyen i Fredrikstad?
Gamlebyen er den opprinnelige byen fra 1567 på østsiden av Glomma, innenfor festningsvollene. Fra 1700-tallet vokste det fram bebyggelse på vestsiden av elva, og etter hvert flyttet både folk og bysentrum dit.
Hva skjedde med Fredrikstad festning i 1814?
Under krigen mot Sverige kapitulerte festningen 4. august 1814 etter kort tid, uten forsvar på Kråkerøy og nesten uten artilleri. Kommandanten ble dømt til døden, men benådet.
Når ble FMV i Fredrikstad lagt ned?
Fredriksstad Mekaniske Verksted ble grunnlagt i 1870 og bygde over 400 skip. Kværner la ned driften i 1988.
Kilder
- Store norske leksikon: Fredrikstad
- Store norske leksikon: Fredrikstad festning
- Lokalhistoriewiki: Gamlebyen i Fredrikstad
- Lokalhistoriewiki: Fredrikstad kommune
- Store norske leksikon: Krigen i 1814
- Store norske leksikon: Fredriksstad mekaniske verksted
Teksten er skrevet av Sagalandet med egne ord, basert på kildene over. Sist sjekket 16. november 2026. Meld fra om feil.