Trøndelag · Trøndelag
Røros' historie
Sørsamisk fjelland, kobberfunnet i 1644, smeltehytta, svenskeherjinger og gruvearbeidernes liv: 333 år med bergstaden Røros.
Kort fortalt
Røros vokste fram rundt smeltehytta til Røros Kobberverk, som drev gruver her fra 1644 til 1977. Ifølge tradisjonen var det bonden og jegeren Hans Aasen som fant den rike malmen i fjellet Storvola. Kongen ga verket rett til skog, vann og mineraler innenfor en sirkel på 45,2 kilometer, circumferensen. Området er et kjerneområde for sørsamisk bosetting og reindrift, og kommunen er offisielt tospråklig. Bergstaden kom på UNESCOs verdensarvliste i 1980.

Skisse. Isen, det høye havet og grensene er omtrentlige.

Før 1644
Fjellvidda før gruvene
Før kobberet blir funnet, bor det svært få bønder her oppe. Ifølge erkebiskop Olav Engelbrektssons jordebok fra rundt 1530 finnes det bare én gard, Rørosgård ved Glåma.
Fjellene rundt er en del av sørsamisk område. På slutten av 1800-tallet hevdet historikeren Yngvar Nielsen at samene først kom til Rørostraktene på 1700-tallet. Den teorien er i dag tilbakevist.
Les mer i krøniken →
ca. 1600
Jegeren i Brekken
Hans Olsen Aasen fra Herjedalen er på vei til Trondheim for å finne arbeid. I Brekken finner han så mye vilt og fisk at han blir værende og rydder seg en plass.
Han lever av jakt, fiske og litt jordbruk, og rydder etter hvert flere garder.
Les mer i krøniken →
1644
Steinen som glinset
Den tyske bergverksmannen Lorentz Lossius leter etter malm og har startet prøvedrift i Rauhåmmåren. Han ber Aasen holde øye med glinsende stein når han er på jakt, og gir ham noen prøver å sammenligne med.
Ifølge tradisjonen skyter Aasen en rein på fjellet Storvola. Flokken flykter og skraper opp en stein som glinser sterkere enn prøvene.
Du er Hans Aasen og står med en glinsende stein i hånda. Viser du funnet til bergverksmannen Lossius?
Lossius fant en rik forekomst, og funnet ble grunnlaget for Røros Kobberverk. Men Aasen fikk lite igjen. Han solgte retten sin som finner billig til Joachim Irgens, og den eneste belønningen han fikk på sine gamle dager, var odel til garden Hitteråsen. Et portrett av ham henger fortsatt i Røros kirke.
Kanskje var det nettopp det Aasen gjorde. Noen kilder mener han fant malmen allerede rundt 1620 og holdt den skjult i over tjue år. Men da han først fortalte om den, ble det et av de største malmfunnene i norsk historie.

1646
Smeltehytta og circumferensen
Ved Hitterelva bygges den første smeltehytta, og rundt den vokser bergstaden fram. Samme år tar kongens kreditor Joachim Irgens over verket.
Kongen gir verket fortrinnsrett til mineraler, skog og vassdrag innenfor en sirkel med radius 45,2 kilometer rundt funngruva. Bøndene i området plikter å kjøre malm og brenne trekull for verket, mot betaling.
Les mer i krøniken →
ca. 1650–1670
Ned i gruva
Gruvearbeiderne bryter malm med fyrsetting: de fyrer opp et kraftig bål mot fjellet så berget sprekker, og hakker løs steinen etterpå. Den som går ned på skift, vet ikke om han kommer opp igjen i live. Rundt 1650 får bergstaden sin første kirke.
Smeltingen sluker enorme mengder ved og trekull. Allerede i 1670 er skogen hogd ned i en omkrets av 25 kilometer fra smeltehytta.
Les mer i krøniken →
1678–1679
Svenskene kommer
Under krigen mellom Danmark-Norge og Sverige krysser en svensk styrke grensen og kommer til Røros i juli 1678. Borgerne tilbyr å betale for å slippe, men byen blir likevel brent, og svenskene tar med seg alt kobberet de finner.
Året etter blir Røros brent på nytt da en svensk hær trekker seg tilbake. Rørosingene bygger byen opp igjen.
Les mer i krøniken →
1784
Bergstadens Ziir
Den nye steinkirken står ferdig og blir vigslet. Med 1800 sitteplasser er den en av landets største, og den er en av få bygninger av stein i bergstaden.
Kirken får tilnavnet «Bergstadens Ziir», bergstadens pryd.
Les mer i krøniken →
1877
Jernbanen kommer
Rørosbanen åpner, og verket kan kjøpe koks fra utlandet til smeltingen. Snart er det slutt på kullbrenningen, og hest og okse trengs ikke lenger til å frakte kull og proviant.
I 1887 tar smeltehytta i bruk en ny metode, bessemerprosessen, etter at smeltingen hadde foregått stort sett likt i over 200 år.
Les mer i krøniken →
1922–1959
Gruvegutten som ble forfatter
Johan Falkberget begynte å arbeide i gruvene som sjuåring og ble der til han var 27. I 1922 flytter han tilbake og bygger garden Ratvolden ved Ruglsjøen.
Her skriver han de store romanene fra gruvesamfunnet: «Den fjerde nattevakt» (1923), trilogien «Christianus Sextus» og «Nattens brød», som kommer i fire bind fra 1940 til 1959.
Les mer i krøniken →
1977
Siste skift
Etter 333 år går Røros Kobberverk konkurs. Verket har produsert over 118 000 tonn kobber.
Den siste gruva, Lergruvbakken, var bare i drift i fire år. Olavsgruva blir åpnet for besøkende i 1979.
Les mer i krøniken →
1980 – i dag
Verdensarv på to språk
Bergstaden kommer på UNESCOs verdensarvliste i 1980, og i 2010 blir hele circumferensen tatt med. Fra 2018 er Røros offisielt tospråklig, og det sørsamiske språk- og kultursenteret Aajege ligger i byen.
I 2025 begynte arbeidet med å få samisk historie inn i fortellingen om verdensarven.
Les mer i krøniken →Din saga i Røros
Ta valgene underveis, så skriver vi din saga her.
Alle tidslagene
- Før 1644
Fjellvidda før gruvene
Før kobberet blir funnet, bor det svært få bønder her oppe. Ifølge erkebiskop Olav Engelbrektssons jordebok fra rundt 1530 finnes det bare én gard, Rørosgård ved Glåma.
Fjellene rundt er en del av sørsamisk område. På slutten av 1800-tallet hevdet historikeren Yngvar Nielsen at samene først kom til Rørostraktene på 1700-tallet. Den teorien er i dag tilbakevist.
Les om dansketiden i hele landet → - ca. 1600
Jegeren i Brekken
Hans Olsen Aasen fra Herjedalen er på vei til Trondheim for å finne arbeid. I Brekken finner han så mye vilt og fisk at han blir værende og rydder seg en plass.
Han lever av jakt, fiske og litt jordbruk, og rydder etter hvert flere garder.
Les om dansketiden i hele landet → - 1644
Steinen som glinset
Den tyske bergverksmannen Lorentz Lossius leter etter malm og har startet prøvedrift i Rauhåmmåren. Han ber Aasen holde øye med glinsende stein når han er på jakt, og gir ham noen prøver å sammenligne med.
Ifølge tradisjonen skyter Aasen en rein på fjellet Storvola. Flokken flykter og skraper opp en stein som glinser sterkere enn prøvene.
Les om dansketiden i hele landet → - 1646
Smeltehytta og circumferensen
Ved Hitterelva bygges den første smeltehytta, og rundt den vokser bergstaden fram. Samme år tar kongens kreditor Joachim Irgens over verket.
Kongen gir verket fortrinnsrett til mineraler, skog og vassdrag innenfor en sirkel med radius 45,2 kilometer rundt funngruva. Bøndene i området plikter å kjøre malm og brenne trekull for verket, mot betaling.
Les om dansketiden i hele landet → - ca. 1650–1670
Ned i gruva
Gruvearbeiderne bryter malm med fyrsetting: de fyrer opp et kraftig bål mot fjellet så berget sprekker, og hakker løs steinen etterpå. Den som går ned på skift, vet ikke om han kommer opp igjen i live. Rundt 1650 får bergstaden sin første kirke.
Smeltingen sluker enorme mengder ved og trekull. Allerede i 1670 er skogen hogd ned i en omkrets av 25 kilometer fra smeltehytta.
Les om dansketiden i hele landet → - 1678–1679
Svenskene kommer
Under krigen mellom Danmark-Norge og Sverige krysser en svensk styrke grensen og kommer til Røros i juli 1678. Borgerne tilbyr å betale for å slippe, men byen blir likevel brent, og svenskene tar med seg alt kobberet de finner.
Året etter blir Røros brent på nytt da en svensk hær trekker seg tilbake. Rørosingene bygger byen opp igjen.
Les om dansketiden i hele landet → - 1784
Bergstadens Ziir
Den nye steinkirken står ferdig og blir vigslet. Med 1800 sitteplasser er den en av landets største, og den er en av få bygninger av stein i bergstaden.
Kirken får tilnavnet «Bergstadens Ziir», bergstadens pryd.
Les om dansketiden i hele landet → - 1877
Jernbanen kommer
Rørosbanen åpner, og verket kan kjøpe koks fra utlandet til smeltingen. Snart er det slutt på kullbrenningen, og hest og okse trengs ikke lenger til å frakte kull og proviant.
I 1887 tar smeltehytta i bruk en ny metode, bessemerprosessen, etter at smeltingen hadde foregått stort sett likt i over 200 år.
Les om unionen med sverige i hele landet → - 1922–1959
Gruvegutten som ble forfatter
Johan Falkberget begynte å arbeide i gruvene som sjuåring og ble der til han var 27. I 1922 flytter han tilbake og bygger garden Ratvolden ved Ruglsjøen.
Her skriver han de store romanene fra gruvesamfunnet: «Den fjerde nattevakt» (1923), trilogien «Christianus Sextus» og «Nattens brød», som kommer i fire bind fra 1940 til 1959.
Les om mellomkrigstiden i hele landet → - 1977
Siste skift
Etter 333 år går Røros Kobberverk konkurs. Verket har produsert over 118 000 tonn kobber.
Den siste gruva, Lergruvbakken, var bare i drift i fire år. Olavsgruva blir åpnet for besøkende i 1979.
Les om gjenreisning, olje og norge i dag i hele landet → - 1980 – i dag
Verdensarv på to språk
Bergstaden kommer på UNESCOs verdensarvliste i 1980, og i 2010 blir hele circumferensen tatt med. Fra 2018 er Røros offisielt tospråklig, og det sørsamiske språk- og kultursenteret Aajege ligger i byen.
I 2025 begynte arbeidet med å få samisk historie inn i fortellingen om verdensarven.
Les om gjenreisning, olje og norge i dag i hele landet →
Kulturminner du kan besøke
- Røros bergstad og Circumferensen1644–1977
- Røros kirke1784
- Smelthytta og RørosmuseetGjenreist 1988
- RatvoldenFalkbergets hjem 1922–1967
Flere kulturminner finner du i Riksantikvarens Kulturminnesøk.
Spørsmål og svar
Når startet gruvedriften på Røros?
Røros Kobberverk regner 1644 som startår, da Lorentz Lossius begynte prøvedrift i Rauhåmmåren. Den første smeltehytta kom i 1646, og verket var i drift til 1977.
Hvem fant kobberet på Røros?
Ifølge tradisjonen var det bonden og jegeren Hans Olsen Aasen som fant malmen i fjellet Storvola, der en reinflokk hadde skrapt opp en glinsende stein. Lossius bestred dette, og både et gravskrift over Lossius og et portrett av Aasen i Røros kirke vitner om striden.
Hvorfor er Røros på verdensarvlisten?
Bergstaden, som vokste fram rundt kobberverket, har bevart mye av sitt gamle preg, med gatene, kirken og slagghaugene. Røros kom på UNESCOs liste i 1980, og i 2010 ble hele circumferensen med gruvene og bygdene rundt tatt med.
Bor det samer på Røros?
Ja. Røros er et kjerneområde for sørsamisk bosetting, språk og kultur, med sørsamisk reindrift i kommunen. Siden 2018 er Røros del av forvaltningsområdet for samisk språk.
Kilder
- Store norske leksikon: Røros
- Store norske leksikon: Røros Kobberverk
- Store norske leksikon: Hans Aasen
- Store norske leksikon: Sørsamer
- Store norske leksikon: Gyldenløvefeiden
- Lokalhistoriewiki: Røros
Teksten er skrevet av Sagalandet med egne ord, basert på kildene over. Sist sjekket 16. november 2026. Meld fra om feil.