Finnmark · Nord-Norge
Kirkenes' historie
Grensebyen i Sør-Varanger: skoltesamenes land, grensa fra 1826, jernmalmen, bombene og den første frigjorte byen i Norge.
Kort fortalt
Kirkenes er administrasjonssenter i Sør-Varanger, helt øst i Finnmark ved grensa mot Russland. Området har tradisjonelt vært bebodd av skoltesamer og nordsamer, og senere også av kvener og nordmenn. Fram til 1826 var landet sør for Varangerfjorden et felles skatteland for Norge og Russland. Stedet fikk navnet sitt etter kirka som ble bygd på neset i 1862, og vokste fram som gruveby etter at A/S Sydvaranger ble grunnlagt i 1906. Under andre verdenskrig ble Kirkenes bombet hundrevis av ganger, og 25. oktober 1944 ble byen den første i Norge som ble frigjort, av sovjetiske tropper.

Skisse. Isen, det høye havet og grensene er omtrentlige.

1565
Munken Trifon
Skoltesamene lever i et område som i dag er delt mellom Norge, Russland og Finland. De er organisert i siidaer og har egne sommerboplasser, blant annet ved Neiden.
Den russisk-ortodokse munken Trifon misjonerer blant skoltesamene og får bygd en kirke ved Pasvikelva, der Boris Gleb ligger i dag. Det lille St. Georgs kapell i Neiden blir trolig også reist på hans tid, og er fortsatt skoltesamenes kapell.
Les mer i krøniken →
1826
En grense gjennom skoltesamenes land
Fram til nå har området sør for Varangerfjorden vært et fellesdistrikt der både Norge og Russland krever skatt. Med grensekonvensjonen i 1826 blir den siste statsgrensa gjennom Sápmi trukket.
Grensa skjærer tvers gjennom skoltesamenes land, og mange får jakt-, fiske- og beiteområder på hver sin side av en statsgrense. Russland beholder et stykke land vest for Pasvikelva, fordi kirka i Boris Gleb ligger der.
Les mer i krøniken →
1850-årene
Kvener langs Neidenelva
Etter at østsamene har mistet sin enerett til laksefisket i Neidenelva, vokser det fram et større kvensk samfunn langs elva. Innvandrerne fra Finland driver jordbruk og fiske, og mange hører til den læstadianske vekkelsen. I 1858 blir Sør-Varanger egen kommune.
Les mer i krøniken →
1862
Kirka på neset
På neset mellom Langfjorden og Bøkfjorden bygges den første norske kirka sør for Varangerfjorden. Stedet har hett Piselvnes, men nå begynner folk å kalle det Kirkenes.
Les mer i krøniken →
1869
Et steinkapell som grensemerke
Ved Grense Jakobselv blir et kapell av gråstein vigslet. Det skal markere grensa mot Russland etter flere konflikter med russiske fiskere. Navnet Kong Oscar IIs kapell får det etter at kongen besøker det i 1873.
Samme år krever amtmannen at den som vil kjøpe eller leie jord i Sør-Varanger, må kunne snakke norsk eller svensk. Det rammer både samer og kvener.
Les mer i krøniken →
1902–1905
Kirke og internat ved grensa
I 1902 står Neiden kirke ferdig, en rikt utskåret trekirke i dragestil. Staten vil styrke norsk språk og kultur i et grenseområde der mange snakker finsk og samisk.
I 1905 åpner de to første statlige internatskolene i Finnmark, begge i Sør-Varanger: Strand ved inngangen til Pasvikdalen og Fossheim i Neiden. Internatene ble viktige redskaper i fornorskingen, og mange samiske og kvenske barn mistet språket sitt.
Les mer i krøniken →
1906–1910
Jernmalmen
A/S Sydvaranger blir grunnlagt i 1906 for å utvinne de store jernmalmforekomstene ved Bjørnevatn. Fra 1910 skipes malmen ut fra Kirkenes, og bygda vokser raskt til et industristed med knuseri, verk og malmhavn.
Det er 1910, og Sydvaranger trenger arbeidsfolk. Du lever av fiske og litt småbruk ved Varangerfjorden. Tar du arbeid i gruvene?
Du ble en av mange som flyttet dit arbeidet var. Malmen ble brutt i dagbrudd ved Bjørnevatn og fraktet med jernbane til Kirkenes. Sydvaranger ble i store deler av 1900-tallet landets største gruveselskap, og Sør-Varanger gikk fra fiske og reindrift til industrisamfunn.
Du fortsatte å kombinere fiske, fangst og et lite bruk, slik folk i Sør-Varanger hadde gjort i generasjoner. Men samfunnet rundt deg endret seg fort, og snart var det gruvene som bestemte rytmen i kommunen.
1940–1942
Fronten mot Murmansk
Kirkenes blir det siste stedet i Norge tyskerne besetter i 1940. Fra 1941 er Kirkenes en viktig forsyningsbase for den tyske fronten mot Murmansk, og tusenvis av soldater og krigsfanger fyller området.
I 1942 blir rundt 650 lærere fra Sør-Norge sendt hit på tvangsarbeid, fordi de nektet å melde seg inn i Quislings lærersamband. Alle ble satt fri samme høst. Senere ga lærerne Kirkenes en bibliotekbygning som takk.
Les mer i krøniken →1941–1944
Under bombene
Sovjetiske fly angriper Kirkenes igjen og igjen. Flyalarmen går over tusen ganger, og byen blir bombet flere hundre ganger. Fra høsten 1941 graves det ut et bomberom i fjellet midt i byen, Andersgrotta, der folk søker tilflukt når alarmen går.
Les mer i krøniken →Oktober 1944
Tusenvis i gruvegangene
Den røde armé går til angrep i oktober 1944 og krysser grensa til Norge 19. oktober. Byen er allerede sterkt ødelagt av bombene. Mange sivile søker tilflukt i gruvegangene ved Bjørnevatn. Anslagene spriker, fra rundt tusen til nesten 4000 mennesker.
Den 25. oktober kjemper sovjetiske soldater seg inn i en brennende by. Kirkenes blir den første byen i Norge som blir frigjort, men da kampene stilner, står bare noen få hus igjen.
Les mer i krøniken →
1945–1959
Gjenreisningen
Byen og gruveanleggene bygges opp igjen fra grunnen. I 1952 kommer gruvedriften i gang igjen, og i 1959 får byen en ny kirke i betong. Frigjøringsmonumentet i sentrum, kalt Russemonumentet, minner om høsten 1944.
Les mer i krøniken →
1993–i dag
Grensebyen
Med Barentssamarbeidet fra 1993 blir Kirkenes et møtested mellom Norge og Russland, og i 1998 får stedet bystatus. Gatene er skiltet både med latinske og kyrilliske bokstaver.
I 2011 blir levningene etter 94 skoltesamer, som ble tatt fra gravene for raseforskning tidlig på 1900-tallet, ført tilbake og gravlagt i Neiden. I 2017 åpner det skoltesamiske museet Ä’vv i Neiden.
Les mer i krøniken →Din saga i Kirkenes
Ta valgene underveis, så skriver vi din saga her.
Alle tidslagene
- 1565
Munken Trifon
Skoltesamene lever i et område som i dag er delt mellom Norge, Russland og Finland. De er organisert i siidaer og har egne sommerboplasser, blant annet ved Neiden.
Den russisk-ortodokse munken Trifon misjonerer blant skoltesamene og får bygd en kirke ved Pasvikelva, der Boris Gleb ligger i dag. Det lille St. Georgs kapell i Neiden blir trolig også reist på hans tid, og er fortsatt skoltesamenes kapell.
Les om dansketiden i hele landet → - 1826
En grense gjennom skoltesamenes land
Fram til nå har området sør for Varangerfjorden vært et fellesdistrikt der både Norge og Russland krever skatt. Med grensekonvensjonen i 1826 blir den siste statsgrensa gjennom Sápmi trukket.
Grensa skjærer tvers gjennom skoltesamenes land, og mange får jakt-, fiske- og beiteområder på hver sin side av en statsgrense. Russland beholder et stykke land vest for Pasvikelva, fordi kirka i Boris Gleb ligger der.
Les om unionen med sverige i hele landet → - 1850-årene
Kvener langs Neidenelva
Etter at østsamene har mistet sin enerett til laksefisket i Neidenelva, vokser det fram et større kvensk samfunn langs elva. Innvandrerne fra Finland driver jordbruk og fiske, og mange hører til den læstadianske vekkelsen. I 1858 blir Sør-Varanger egen kommune.
Les om unionen med sverige i hele landet → - 1862
Kirka på neset
På neset mellom Langfjorden og Bøkfjorden bygges den første norske kirka sør for Varangerfjorden. Stedet har hett Piselvnes, men nå begynner folk å kalle det Kirkenes.
Les om unionen med sverige i hele landet → - 1869
Et steinkapell som grensemerke
Ved Grense Jakobselv blir et kapell av gråstein vigslet. Det skal markere grensa mot Russland etter flere konflikter med russiske fiskere. Navnet Kong Oscar IIs kapell får det etter at kongen besøker det i 1873.
Samme år krever amtmannen at den som vil kjøpe eller leie jord i Sør-Varanger, må kunne snakke norsk eller svensk. Det rammer både samer og kvener.
Les om unionen med sverige i hele landet → - 1902–1905
Kirke og internat ved grensa
I 1902 står Neiden kirke ferdig, en rikt utskåret trekirke i dragestil. Staten vil styrke norsk språk og kultur i et grenseområde der mange snakker finsk og samisk.
I 1905 åpner de to første statlige internatskolene i Finnmark, begge i Sør-Varanger: Strand ved inngangen til Pasvikdalen og Fossheim i Neiden. Internatene ble viktige redskaper i fornorskingen, og mange samiske og kvenske barn mistet språket sitt.
Les om 1905 i hele landet → - 1906–1910
Jernmalmen
A/S Sydvaranger blir grunnlagt i 1906 for å utvinne de store jernmalmforekomstene ved Bjørnevatn. Fra 1910 skipes malmen ut fra Kirkenes, og bygda vokser raskt til et industristed med knuseri, verk og malmhavn.
Les om 1905 i hele landet → - 1940–1942
Fronten mot Murmansk
Kirkenes blir det siste stedet i Norge tyskerne besetter i 1940. Fra 1941 er Kirkenes en viktig forsyningsbase for den tyske fronten mot Murmansk, og tusenvis av soldater og krigsfanger fyller området.
I 1942 blir rundt 650 lærere fra Sør-Norge sendt hit på tvangsarbeid, fordi de nektet å melde seg inn i Quislings lærersamband. Alle ble satt fri samme høst. Senere ga lærerne Kirkenes en bibliotekbygning som takk.
Les om krigen i hele landet →Følg felttoget i 1940 dag for dag → - 1941–1944
Under bombene
Sovjetiske fly angriper Kirkenes igjen og igjen. Flyalarmen går over tusen ganger, og byen blir bombet flere hundre ganger. Fra høsten 1941 graves det ut et bomberom i fjellet midt i byen, Andersgrotta, der folk søker tilflukt når alarmen går.
Les om krigen i hele landet → - Oktober 1944
Tusenvis i gruvegangene
Den røde armé går til angrep i oktober 1944 og krysser grensa til Norge 19. oktober. Byen er allerede sterkt ødelagt av bombene. Mange sivile søker tilflukt i gruvegangene ved Bjørnevatn. Anslagene spriker, fra rundt tusen til nesten 4000 mennesker.
Den 25. oktober kjemper sovjetiske soldater seg inn i en brennende by. Kirkenes blir den første byen i Norge som blir frigjort, men da kampene stilner, står bare noen få hus igjen.
Les om krigen i hele landet → - 1945–1959
Gjenreisningen
Byen og gruveanleggene bygges opp igjen fra grunnen. I 1952 kommer gruvedriften i gang igjen, og i 1959 får byen en ny kirke i betong. Frigjøringsmonumentet i sentrum, kalt Russemonumentet, minner om høsten 1944.
Les om gjenreisning, olje og norge i dag i hele landet → - 1993–i dag
Grensebyen
Med Barentssamarbeidet fra 1993 blir Kirkenes et møtested mellom Norge og Russland, og i 1998 får stedet bystatus. Gatene er skiltet både med latinske og kyrilliske bokstaver.
I 2011 blir levningene etter 94 skoltesamer, som ble tatt fra gravene for raseforskning tidlig på 1900-tallet, ført tilbake og gravlagt i Neiden. I 2017 åpner det skoltesamiske museet Ä’vv i Neiden.
Les om gjenreisning, olje og norge i dag i hele landet →
Kulturminner du kan besøke
- St. Georgs kapell og Skoltebyen i Neiden1500-tallet
- Kong Oscar IIs kapell, Grense Jakobselv1869
- Neiden kirke1902
- Andersgrotta1941–1945
- Boris Gleb (russisk side av grensa)Kapell fra 1874
Flere kulturminner finner du i Riksantikvarens Kulturminnesøk.
Spørsmål og svar
Hvorfor heter det Kirkenes?
Stedet het tidligere Piselvnes. Da det i 1862 ble bygd en kirke på neset mellom Langfjorden og Bøkfjorden, fikk bosetningen navnet Kirkenes. På nordsamisk heter byen Girkonjárga.
Når ble Kirkenes frigjort?
Sovjetiske tropper frigjorde Kirkenes 25. oktober 1944, etter harde kamper. Kirkenes var den første byen i Norge som ble frigjort. Resten av landet ble fritt 8. mai 1945.
Hvor mange ganger ble Kirkenes bombet?
Vanlige oppgaver er over 300 bombeangrep og mer enn tusen flyalarmer under andre verdenskrig. Kirkenes regnes som et av de hardest bombede stedene i Europa.
Hvem er skoltesamene?
Skoltesamene er en østsamisk gruppe med tradisjonelle områder som i dag er delt mellom Norge, Russland og Finland. I Norge er Neiden i Sør-Varanger deres viktigste sted, med St. Georgs kapell, Skoltebyen og museet Ä’vv.
Hva var Kirkenesferden?
I 1942 ble rundt 650 lærere sendt på tvangsarbeid i Kirkenes, fordi de protesterte mot å bli tvunget inn i Quislings lærersamband. Alle ble satt fri i løpet av høsten samme år.
Kilder
- Store norske leksikon: Kirkenes
- Store norske leksikon: Sør-Varanger
- Store norske leksikon: Skoltesamer
- Store norske leksikon: Frigjøringen av Øst-Finnmark
- Store norske leksikon: Sydvaranger
- Wikipedia: Kirkenes
Teksten er skrevet av Sagalandet med egne ord, basert på kildene over. Sist sjekket 16. november 2026. Meld fra om feil.